En vanlig dag

I innlegget Opp og Nedturer kan dere lese om hvordan pcen min ble stjålet og at jeg vant en premie når jeg kjøpte ny. På søndag dro vi fr å bruke premien og kjøpte meg ett nytt kamera, ny mus og to kjempe søte USB'er. En til meg og en til Nathalia:D Når vi skulle betale vant vi igjen, så nå har vi ett tilgodekort på 600 som vi kan bruke om 2 uker:)

Jeg tok med meg det nye kameraet mitt på universitetet en dag, og her er resultatet:

Leo

Lina

Lunsj med tidenes minste kylling bryst

Esteban

Lina

Parken foran universitetet

Ett av universitets byggene

Blå himmel

Politi kontoret på campus

Vakthund og mann

Romina

Lina tåler ikke sol:P

Romina og Choppy

Tekking av visdomstenner

En dag i mars oppdaget jeg at den ene visdomstanna mi var kommet ut. Ganske overaskende egentlig siden den har hovnet opp med ugjevne mellomrom, helst i eksamens tider, i over ett år. Selv om tanna kom ut uten smerte ble det snart klart at no ikke stemte, den sto nemmelig rett ut kinnet! Jeg konfererte med Nathalia og hun sendte meg til tannlegen hennes rett over påske. Jeg ble sendt for å ta røntgen, noe som i seg selv var en spennende opplevelese. Jeg har tidligere kun tatt røntgen hos den kommunale tannlegen på Vestnes, der du må bite på en  vond ting og ta ett og ett bilde av hver del av munnen. Her måtte jeg stå i en maskin, bite en myk bomullsdott mens røntgen aparatet snurret rundt meg. Svært raskt og helt smertefritt og bildene var klare i løpet av minutter.

Panorama scan av munnen min med visdomstenner

Bildet viste at 3 av tennene mine ligger delvis under beinet, men der var ikke plass til at de kunne komme ut, så tannlegen sa at det vat best om jeg fjernet alle, ikke bare den som var til plage. Jeg var klar for å gå konkurs men det var overraskende nok kostet det bare 1500 for å trekke en og operere ut de 3 andre. Selve operasjonen gikk smertefritt, eller det var mer enn litt ubehagelig få satt inn bedøvelsen, men så snart det var gjort så kjente jeg ingenting før etter mange timer. Den første dagen var grusom, etter oparesjonen måtte jeg bite på en tøybit og kunne derfor ikke snakke. Snakk om tortur! Jeg måtte handle is, smertestillende og antibiotika uten å kunne si ett ord. Etter at bedøvelsen gikk ut, kom smertene. Jeg hadde is 20 min på hvert kinn de neste to døgnene og sov stortsett hele tiden, jeg hadde på alarm på mobilen som gikk av når det var tid for å bytte side og å ta tabletter. Jeg fikk ut tennene på en fredag og på søndag kunne jeg spise igjen, rett nok fin most men fremdeles ekte mat. Det eneste problemt etter det var at jeg var kjempe søvnig av alle tablettene, valget var smerter eller søvn. Jeg valgte søvn:D Etter en uke kunne jeg endelig slutte med tablettene og våkne opp igjen:P

Hevelsen søndags formiddag

Nå etter 2,5 uker kjenner jeg nesten ingen ting. Jeg kan fremdeles ikke åpne opp munnen kjempe høyt men det er skjelden jeg har behov for det:P

Masse bilde fra den siste tida del 1

Veldig typisk rett i Colombia, talerken med masse grillmat

Heimelaga bursdagssushi

V

Slik såg romme mitt ut når i kom heim etter massage på bursdagen min:)

Meir bursdagsrom

I påska var vi  en liten tur ute ved kysten og de neste bildene er fra Nasjonal Parken Tayrona ved Atlanterhavskysten, åpent hav rett hjem:P Det var overskyet den dagen vi var der men det var egentlig like greit, vi gikk ca 5 km gjennom jungelen for å komme ut til havet, og luften var veldig fuktig så jeg tror ikke jeg kunne holdt ut steikende sol i tillegg. Tempereturen var høyt på 20 tallet uten sol, så det var på ingen måte en kjølig tur:P

Nathalia og Nani

Dersom du ser nøye på dette bildet vil du se masse små fisk som svømmer opp elva

Teit ape som ikke ville stå stille og possere for bilde

Regn i Bogota

Vakkert grafitti hus

 

Jeg får mange spørsmål om været her, så på søndag når vi kjørte opp fjellsiden for å spise lunsj, filmet jeg, regnet kom plusselig. Når vi dro hjemmefra var det sol så vi var ikke kledd etter forholdene.  Dette er en av de bedre bydelene i Bogota så dere kan tenke dere hvordan regnet påvirker de fattigere delene oppe i fjellene. 

Opp og nedturer:)

Dette har vært en absurd uke, eller egentlig bare de siste dagene. På torsdag satt jeg på biblioteket da Nathalia spurte meg på facebook om jeg ville spise lunsj, jeg takket ja og pakket laptopen min ned i sekken. Jeg gikk ut fra universitet og til en restaurant 50 meter lenge oppe, jeg kom dit først så jeg bestilte og satte meg ned ved et ledig bord, med sekken mellom beina under bordet. Etter noen minutter kom de andre og vi spiste. Etter på gikk de tilbake til laben sin og jeg tilbake til biblioteke. Da jeg skulle ta ut laptopen fra sekken var den borte! Rett og slett forsvunnet! Jeg lette alle steder, vi spurte sikkerhetsvaktene om noen hadde funnet en pc og spurte på hittegodskontoret, men inget hell. En eller annen bastard har nå min søte rosa pc, på norsk. Hyggelig for ham. Forhåpentilgvis får jeg tilbake på forsikringa, jeg vet ikke ennå fordi Terra må vere det eneste forsikringsselskapet i Norge som ikke mottar skademeldinger på nett men krever og få skedemeldingene tilsendt i posten. Det vil koste meg ca 400 kroner, så det er mulig at jeg venter til jeg kommer hjem.

I dag har jeg kjøpt meg en ny pc, så nå er jeg den lykkelige eier av en hvit Sony Vaio. Butikken jeg kjøpte den i har en konkurranse der alle som handler, kan trykke på en knapp og vinne ett gavekort på halvparten av kjøpssummen, Nathalia trykte og vi vant:) Ett gavekort på 450000 pesos, eller ca 1400 norske kroner:D Det kan kun brukest i butikken og jeg må vente 2 uker før jeg kan bruke det men det er fremdeles det meste jeg har vunnet i mitt liv. Jeg tror at jeg skal kjøpe meg ett kamera og noe lite til Nathalia:)

De av dere som leser VG og Dagbladet har kanskje fått med dere at Obama er i Colombia i forbindelse med de Ameriknske toppleder møtet i Cartagena. I forbindelse med dette har det vert litt styr,  Vg skrev stort om at noen Secret Service agenter ble sendt tilbake til USA etter mistanke om sexkjøp, det norske medier ikke her skrevt så mye om er at de gikk av 4 bomber i protest mot møtet. 2 av dem gikk av mot den amerikanske ambasaden, rett borten for huset mitt. Jeg satt og snakket med vanskedama vår da den gikk av, jeg ble helt bestyrtet og spurte hva det kunne være, og hun svarte helt rolig at det måtte ha vært en bombe, i akkurat samme tone som jeg vil ha sagt "vil du ha en is?". Hun kunne fortelle at siden hun var fra regionen Tolima var hun vant til slikt.

En oppdatering mellom leksene:P

Nå er det lenge siden sist, det er fordi jeg har hatt mye å gjøre på universitetet. Dette semesteret er både lettere og hardere enn det forge, lettere fordi jeg forstår alt som blir sakt til meg og i timen og hardere fordi at nå får jeg med meg alle leksene. Uvitenhet er noen ganger en velsignelse.

Nathalia hadde bursdag 14, februar og vi gikk ut for å spise. Nathalia hadde innvitert en del venner men, svert få bekreftet så hun bestilte bord til 15 og trodde at det kanskje var litt mye. Det kom nesten 30:D Denne restauranten var vel egnet for barneselskap, dukene var av papir og vi fikk utdelt fargestifter:) Jeg og Trond (den andre norske) gav enn innføring i norsk kultur:)

Annka

Trond

Nye bokstaver

Molde slo forresten Lillestrøm 5-4 i en treningskamp nå nettopp.


Helga etter bursdagen hadde Nathalia en engelsk eksamen i den nærliggende landsbyen Chia, jeg ble med for å dra på oppdagelses ferd, jeg gikk rundt i byen og shoppet litt, før jeg så en kirke oppe i fjellene. Jeg spurte en taxisjåfør om det var mulig å besøke den og han bekreftet og kjørte meg dit. Det var en fantastisk følelse! Endelig frisk luft, rom og høyde, alle grunnene til at jeg savner naturen i Norge. Jeg hadde ikke det minste lyst å gå ned i gjen! Jeg kunne ha sovet der oppe foran kirka, med ørnene svirrende rundt, noe jeg nesten gjorde.

Men ingen ting er uten konsekvenser. Jeg har nå funnet ut hva som skjer dersom du tar en vinterblek norskis og putter den 4,5 timer i sola, 4,5 grader nord for ekvartor, på 2600-3000 m.o.h. uten solkrem.

Men det skal sies at takket være min kjære fars fantastiske gener så ble jeg brun og blid i løpet av ett par dager. <3 Pappa <3

Den første helga i mars, var jeg innvitert til bestemoren til Nathalia sin 80års dag. Dama ble født 29. februar så hun har kun hatt bursdag 20 ganger:P Vi kjørte sammen med foreldrene til Nathalia lørdag. For å komme dit måtte vi kjøre på det værste veiene jeg har opplevd i mitt liv, nå, 3 uker etter, kjenner jeg det fremdeles i ryggen:P Det ristet slik at jeg trodde at innvollene mine aldri ville kome tilbake på plass, og dette er den beste veien inn og ut av dalen der bestandelen av Colombias kylling produksjon foregår. Men naturen var nydelig, med enda flere flokker med ørner.

Jeg ble den heldige utvalgte til å spille mariachis sammen men Trioen som var leid inn.

En av småbyene vi besøkte søndag

Vakre blomster langs veien

Nathalia har alle bildene fra turen så jeg kan legge ut litt flere senere.

I selskapet var jeg den eneste som ikke var fra familien, jeg var også den første utlendingen som satte sine bein innen for døra, og jeg ble hjertelig mottatt. Det var kake og dansing hele kvelden. Det underholdenede med Colombia er at alle danser, til og med besta på 80!!!!!!! Kjempe gøy selv om jeg er elendig i forhold til alle andre her, men jeg kommer meg sakte men sikkert.

På søndag dro vi etter frokost slik at vi kunne stoppe i alle de små byene i dalen. Veiene her var på ingen måte bedre, etter en halvtime ønsket jeg med tilbake på den fantastiske hovedveien inn og ut av dalen. Turen vart verdt det, vi kjørte opp og ned dalsidene i timesvis, fikk litt propper i ørene siden høydeforskjellen var nesten 1000 meter.

På veien hjem stoppet vi på samme veikro som vi hadde stoppet på dagen før fordi jeg likte maten så godt. Det hadde en talerken med stekt banan, blodpølse, fårekjøtt, kylling og potet, servert med de beste arepaena i verden og frisk appelsin juice. Jeg er sånn egentlig ikke så begeistet for blodpølse men jeg smakte det uten å vite hva det var å det var ikke så værst med masse krydder på.
Da vi skulle til å dra igjen, kom eieren etter meg med ett knipe bananer, jeg forsto først ikke hva han ville, men etterhvert forsto jeg at bananene var en gave til meg slik at jeg skulle komme tilbake! Det var så uventet at jeg bare så vidt klarte å stamme frem et takk:P

Når vi kom frem til Bogota var jeg så sliten at jeg sovnet klokka 7:P

Ellers har som sagt meste parten av tiden min godt med til lesing, lekser og innleveringer. Skal prøve å bloggen en gang til før mine påske eventyr:)