Suttresøndag

Her kommer mitt første sutre innlegg.
Denne uka har vært hard, på onsdag var jeg klar til å pakke kofferten å reise hjem til Tomrefjorden å førtidspensjonere meg. Men etter en lang facebook prat med Sunniva i Mexico så jeg litt lysere på livet. Grunnen til at alt var så svart er at universitetsstudier her er langt tyngre enn i Norge og England, og selv om jeg var forbredt på at det skulle være vanskelig, ble jeg litt overvelmet. Sist uke hadde jeg 2 presentasjoner, en tentamen, ett essay og to overraskelses quizzer. En av dem var i finans og når jeg fikk oppgaven hadde jeg rett og slett ingen ide om hva jeg skulle gjøre. Kunne like gjerne vert astrofysikk for alt jeg viste. For å være helt ærlig var dette en ganske ny følelse for meg, for jeg har alltid vist nok til å kunne improvisere meg frem til et svar, til og med på overraskelsesprøver. Dette resulterte i ett lite sammenbrudd og akutt hjemlengsel. Heldigvis varte det ikke så lenge, men det hjelp ikke at min kjære HP valgte å vise meg denne skjermen:

Men dataen kom seg etter litt pause og torsdagmorgen våknet heldigvis jeg og fighterviljen sammen:)

Jeg tar ett fag som heter Responsibilidad Social, på norsk blir det vel Samfunnsansvar eller etikk.Som en del av vurderingen i dette faget, skal vi i grupper samarbeide med lokale veledige firma om å lage en raport om den videre driften av firmaet. Min gruppe skal arbeide med et sykehjem. Så på torsdag dro jeg sammen med gruppa for å møte direktøren av sykehjemmet og få en omvisning. Her i Colombia er det kun de som trenger det aller aller mest som får tilbud om offentlig sykehjemsplass, alle som kan betale for privat må det. Sykhjemmet vi skal jobbe med er i hovedsak for folk med mentale sykdommer som alzheimers og schizofreni, og jobber i tillegg med opplysende virksomhet om mentale lidelser. Som fremdeles er et stgmatisert problem her i Colombia. Selve sykehjemmet hadde 12 sengeplasser fordelt på 10 rom i et delvis ombydg bolighus. 10 av pasientene delte på 2 bad og det var ingen heis opp til andre etasje, kun virveltrapp. Betjeningen var kjempe profesionelle men det var kun to av dem og de lagde i tillegg all maten der. Veldig annerledes fra sykehjem i Norge.

På lørdag var det tid for litt shopping terapi etter å ha lest finans hele dagen. Jeg tror jeg gikk litt over budsjettet for nye sportsklær. Jeg kjøpte bukse, t-skjorte og drikkeflaske på NikeStore og Cervélo sett på en annen butikk. Hadde egentlig bare tenkt å kjøpe sykkelbukse, side jeg har blåmerker etter sykkelsetet men siden bukse+jakke på tilbud var billigere en kun bukse ble det helt sett. Pluss at de kun hadde HTC Highroad bukser og det var ganske uaktuelt:P Etter shoppingturen inviterte Lucianna meg med på comtemporary dance forestilling. Min første sådan. Det var kjempe interesant men jeg må innrømme at jeg ikke helt fant noen mening utenom at det var pent å se på.

I dag har jeg egentlig ikke gjort så mye, skypa litt med Mamma og snakka med Lisa på msn og selvfølgelig "sett" Molde-Aalesund på vglive og twitter:) Finfin avsluttning på helga:)

Når jeg kom hjem på fredag satt forresten denne fyren på veggen ved siden av heisa;

Møll på størrelse med en sko

Dirty Dancing i Medellín

Aller først vil jeg starte innlegget med å beklage til alle jeg har lovd postkort. Det kommer ikke til å skje, det koster nemmelig over 100 NOK pr postkort!!!! Sorry Ingrid det blir ingen bursdags hilsen i år, kan heller sende 2 neste år:P

Så kan jeg fortelle litt om helga. Jeg og Nathalia dro til Colombias nest største by Medellín. Byen blir kallt den evige vårs by og det er ikke uten grunn; temperaturen er på behaglige 25 grader året rundt, med litt variasjoner så klart. På fredag når vi kom var en av disse variasjonene, når vi landet klokka 7 var det 17 grader men det tok seg raskt opp til 30:) Det føltes helt fantastisk å endelig få litt sol på kroppen. Jeg brukte dagen til å vimse litt rundt mens Nathalia var på kurs. På kvelden var vi på ett bryggeri, der vi fikk omvisning i produksjonsområdet. Jeg har nå lært mer om øl en jeg trodde fantes. bryggeriet hadde foresten en genial måte å unngå kunste glass og oppvask. Som en del av inngangspengene måtte vi betale et depositum på ca 15 kroner for glasset og vi fikk med 5 kuponger for øl. Så hver gang vi ville fylle på glasset, gikk vi til bardisken og sa hvilken av brygeriets 4 sorter vi ville ha og gav dem en kupong. De hadde forresten en som smakte kaffe og sjokolade, overraskende god;) Når vi skulle gå leverte vi tilbake glasset og fikk igjen de 15 kronene:) ergo minimalt med oppvask; 1 glass pr pers og ingen knuste glass fordi da hadde folk måttet kjøpt ett nytt.


Lørdagen startet med frokost på hotellet før Nathlia dro på kurset sitt og jeg fant bassenget på hotellet:) Etterhvert ble det litt overskyet så jeg spaserte litt i området og fant en nydelig park.

Park

Dette er ikke lekestativ men treningsaparat

Mer park

Så gikk jeg  til ett kjøpesenteret i nærheten og kjøpte 2 skjørt og en sommer topp:) vet ikke helt når jeg skal få brukt de, men kan vell brukes med tights. Lørdagskveld dro vi ut for å danse. Snakk om kultursjokk. Her i Colombia danser alle kjempe godt. Salsa, merengue og reageton er barnelærdom og pardansingen får Dirty Dancing til å virke anstendig. Viss jeg hadde hatt en kjæreste og han danset slik med en annen jente hadde det vert rett ut, men her er det akseptert. I motsetning til i Norge er det guttene som er flinkest til å danse, og du store min for noen bevegelser. Shimmy shimmy all the way:) Kjenner det fremdeles i hoftene etter tre dager på rad med dansing, men du så gøy!!! Virker forresten som at folk her går ut mer for å danse en for å drikke men det er bare sånn jeg har opplevd det til nå i "min" gjeng. Men det er skjeldnere å se dritafulle folk her en i Norge. Kan ha en sammengheng med at det er umulig å utføre den colombianske salsaen i beruset tilstand. I motsetning til den "vanlige" salsaen har de nemmelig fokus på de raske beinbevegelsene. Ikke noen for meg uten et rytnisk bein i kroppen, men det stopper meg ikke fra å prøve.

Lørdag var siste dag på kurset til Nathalia så søndag var sightseen dag. Vi dro først til et stort outlet kjøpesenter sør i byen hvor jeg kjøpte meg nye støvletter. Så dro vi til en liten gammel landsby midt i byen. For å komme opp dit måtte vi gå opp en kjempe bratt bakke.

Bakken opp

Nathalia på vei opp

Den lille landsbyen

Tannlegen

frisørsalongen

Legekontoret og butikken

Soverommet i et hus fra 1800 tallet

Kjøkkenet

Husene i koloni stil ble vanligvis bygd rundt en uteplass, så alle rommene ledet ut til denne plassen.

Legekontoret

Medellin rett før regnet

Stor innkommende regnsky

Torget i byen

Nathalia på torget

 Etter på tenkte vi at vi skulle stikke innom parque de las luzes men taxi sjåføren ville ikke slippe oss av for de eneste menneskene som var der var en stor ansamlig uteliggere. Men vi fikk i det miste sett den fra taxien. Taxisjåføren tok oss på en liten sightseeing tur men vi tok ingen bilder for det regnet slik at det var ikke vits å ta bilder gjennom ruta, så vi bestemte oss for å sjekke ut det siste shoppingsenteret i Medellín. Det var langt mer ekslusivt enn det vi hadde sett til da, med ganske dyre butikker som Armani, Guess etc men gøy å kikke litt. Vi spiste middag på en arepa restaurant men jeg ble ikke videre imponert, synes fremdeles arepa med ost er best, selv om jeg har prøvd mange forskjellige sorter. Det enkle er ofte det beste:)

På kjøpesenteret var det noen damer utkledd i lokale folklore drakter så jeg  gikk bort å spurte om jeg kunne ta bilde sammen med dem, mens Nathalia tok bilde av meg reiste en dame seg fra en benk i nærheten og begynte å springe, kun for å ta bilde av meg sammen med damene. Både jeg og nathalia holdt på å dø av latter. Rart med utlendiger ja:P

Dette ble en lang post med mange bilder, tror det er på tide å ta natta nå. Har ei prøve og en presentasjon i morgen og har hatt en presentasjon i dag og ei prøve på mandag. På tide med helg! Men ikke at helga blir noe bedre, har et essay neste uke og sikkert litt overraskelses quizer. Siste året i England blir som en dans på roser etter dette.

dragefestival

På søndag var det tid for min første utflukt fra Bogota. Turen gikk til Villa de Leyva på Festival del Viento y de las cometas sammen med australske Lucianna:) På norske er det vind og drageflygings festival. Villa de Leyva er en liten vernet by i kolonistil ca 18 mil utenfor Bogota. Vi bestemte oss for å dra søndag til mandag siden mandag også var fridag, Så Luci kom hit lørsdagskvelden for å overnatte siden jeg bor bare 15 min fra busstasjonen. Vi gikk bort på kjøpesenteret her for å handle litt middag og der var det storskjermvisning av kvartfinalen mellom Colombia og Mexico. For ett lydnivå! Det var ikke mulig å snakke sammen før i pausa og akkurat når vi sto og betalte for varene våre scorte Colombia og alle, inkludert kassamannen, sprang til nærmeste skjerm for å se reprisen. Kampen endte 3-1 til Mexico så jeg tror galskapen er over for nå men det gjenstår å se når finalen er i helgen.


Søndag sto vi opp i 6 tiden for å rekke bussen klokka 7. Man nå nemmelig være på bussatsjonen ca en halvtime før avgang her. Vi hadde lett opp direkte ruter til Villa de Leyva på forhånd og viste hvilke busselskaper vi kunne ta, trodde vi. Vi gikk til de første vi så og bestilte billett og gikk til utgangen. Viste billetten vår og ble vist inn i en buss. Men etter at bussen hadde kjøret ett stykke viste det seg å være feil buss og vil ble sendt over på en annen. Turen begynte helt fint men etterhvert tok vi inn på smalere og smalere veier.

Etterhvert kjørte vi på en vei som var smalere og av dårligere standard enn en vanlig norsk seterveg. Men utsikten var fantasktisk da:)

Vi kjørte også gjennom et område som ble hardt rammet av flom under siste regntid og, skadene er fremdelses store, hele gårder var dekket i gjørme. Her finnes det heller ikke natsjonale støtte ordninger for flomoffre.

Til slutt kom vi frem til en liten by der vi måtte bytte buss til en langt større og mer komfortabel buss fra ett annet selskap. Så kom vi frem til Villa de Leyva etter 6,5 timer på en tur som skulle tatt 4. Heldigvis var vi ikke de eneste som ble "lurt" det var 4 andre som også trodde det var direkte, og de var til og med spansk talende. Når vi kom fram på busstasjonen i Villa de Leyva klagde vi vår nød til dama i luka og hun skaffet oss direkte buss hjem igjen på mandag:)

Så gikk vi rundt og spurte etter rom på hostel, og vi sprute på 7-8 før vi fikk napp, det ble litt dyrere en forventet, nesten 200 pr pers siden alt var fullt. Men alt er bedre enn ingenting. Så var det tid for å se på dragefestivalen. Det var helt utrolig:) Byen i seg selv gir en nydelig bakgrunn for alle de fine dragene.

Kirka med alle tilskuarane framfor

Hus i kolonistil

Luci som dragetemmar

 

Istiddragen vår

Vår vakre drage

Vi spiste middag før vi kjøpte oss en drage og prøvde selv. Jeg synes dragen vår var kjempe søt med motiv fra Istid. Ellers så så vi kjempe mange rare tre  med sjegg.

Sjeggetre

Annka syns at fjese attmed ligna på en frosk

Luci med sjegg

Når det ble mørkt var det drageshow med lys, uheldigvis er kameraet mitt elendig i mørket og derfor ser det mest ut som Ildfluger på himmelen men det så mye bedre ut i virkeligheten.

Draga med lys

Altertavla i Kirka

eine altertavla i side kapellet

Hest og kjerre

Glade turista foran kirka

Glade turista i hovedgata

Heeeeeeeeeeeeeeeeeeelg:)

Da var det endelig blitt helg igjen, og denne gangen er det langhelg:) Kjenner det er skikkelig slitsomt å gå på universitet her. Systemet er veldig annerleder enn det jeg er vant til fra Norge og England. Dette er mer som å gå på skole igjen. Det er forventet at alle kommer forbredt til klassen og kan stoffet før forelesingen siden den veldig ofte starter med en quiz. Ellers er det langt mer gruppearbeid og presentasjoner. Har allerede hatt 2 gruppearbeid og en presentasjon og har en ny presentasjon på onsdag, og er fremdeles bare 2 uker inn i skoleåret.

På torsdag hadde jeg en kjempe interesant forelesning om de historiske grunnene til rasisme i nåtidens Colombia. For det er rasisme her. Ikke åpenbar, men fattigdommen finnes mest i den svarte og indiaske delen av befolkningen mens hvite og meztizas (blanding av hvit og alt annet) stort sett er rike. Demografien gjenspeiler også dette, høylandet har mye høyere verdiskapning og investering enn lavlandet selv om naturressursene finnes i lavlandet. Jeg lærte mye om de stereotypene som eksisterer og hvordan det påvikrer samfunnet her. I klassen min skulle alle som hadde en afro-colombiansk venn på universitetet rekke opp hånden og kun 4 gjorde det, selv om 4% av befolkningen er afro-colombianske og enda flere mulatter. Men Uniandes er det dyreste universitete i Colombia og svært få har råd til å studere der, spesielt fra kysten der de fleste afro-colombiaske bor. For meg var det en skikkelig øyeåpner for ubevist rasisme og hvordan samfunnet kan være rasistisk uten at enkelt personer trenger å være det. Ingen syns noe verre om afro-colombiaske men fremdeles har de ikke de samme mulighetene som hvite, mest på grunn av at alle ressursene blir investert i andes området hvor de hvite bor.


Men over til noe litt mer positivt. På torsdag etter skolen lurte Nathalia om jeg ville være med bort på kjøpesenteret som ligger 5 min fra huset. Hun skulle vekesle penger og ville ikke gå alene. Jeg ble med og når vi kom dit så vi at det var uvanlig mye politi inne på kjøpesenteret, men  vi tenke ikke mer over det for det er temmelig vanlig å se uniformert politi her. Mens vi sto i kø for å veksle fant vi ut hvorfor, hele det Mexicanske U20 landslaget kom inn på det lille vekslingskontoret. De skal nemmelig møte hjemmefavorit Colombia i kvartfinalen på lørdag og den skal spilles her i Bogotá. Vi burde selvfølgelig tenkt på å ta bilde men nei, hadde ikke med telefon eller kamera. Forøvrig råder det full fotballfeber her siden Colombia har gjort det så bra i U20 VM. I frontruta på alle transmilenio bussene står det Bogotá es Fútbol:) Hver gang Colombia spiller er det skriking og hyling i mitt ellers så fredlige boligområde.


Jeg talte trappetrinnene fra hovedinngangen og opp til treningssenteret på torsdag, 251. Det er over halvveis opp Aksla i Ålesund, i tillegg kommer oppoverbakken opp til hovedinngangen. Fordelen er at innen jeg kommer opp er jeg ferdig oppvarmet og klar til dyst.

Mens vi satt på hadde lunsj på torsdag kom hundeflokken som bor i sentrum forbi. Den talte hele 9 hunder, og da manglet den lille raggete. Jeg ser dem stortsett hver dag, de er langt fredligere en jeg hadde trodd at villhunder/løshunder ville være.

I går var jeg forresten å hentet identitetskortet mitt. Her i Colombia må alle ha identitetskort på seg hele tiden og politi og militære sjekker stadig tilfeldige på gaten. En må til og med oppgi leigtimasjon når en handler i butikk, vet ikke helt hvorfor. Det bare er slik.

Idkort med fingeravtrykk, blodtype etc

Ellers så skal vi på drage og vindfestival i morgen i en by ca 4 timer uten for Bogotá. Bussen går klokka 7 så Luci kommer hit i kveld så vi kan gå bort dit sammen i morgen, mulig at vi blir over natta til mandag siden mandag er fridag:) Kommer an på hotellpriser og tilgjengelighet. Byen vi skal til ble fredet på 50 tallet på grunn av kolonistilen på alle bygningene. Skal prøve å ta litt bilder:)

Mandag er fridag fordi det i den katolske kirke er regnet som den dagen Jomfru Marias sjel og legeme ble tatt opp til himmelen. Litt som Kristi himmelfartsdag da egentlig. Må forøvrig innrømme at jeg liker alle disse katolske fridagene. Hadde det ikke vært for skjærsilden kunne jeg lett ha konvertert:P