Stemmeløs men full av ord

Da er det vel tid for ukas oppdatering. Mens jeg skriver dette synger naboen superfalskt sammen med en gitar som har sett sine beste dager. Denne uka har vært preget av hosting som til slutt endte i att jeg mistet stemmen i går og det er fremdeles bare pip og hviskring som kommer ut. På den positive siden har jeg funnet ut at Bisolvon med vanilijesmak er nesten like godt som den med kirsebær:P

På onsdag var spansk klassen min på ekskusjon til en av de virkelig fattige bydelene i Bogota. Husene varierte fra tvilsomme murkonstruksjoner til papp og bølgeblekk. For å komme dit måtte vi ta bussen opp på ett lite fjell som hadde en fantastisk utsikt over Bogota. Målet med turen var et "Ludotek". Dette er en plass der barna i bydelen kan komme å for å leke og være barn igjen. Mange av menneskene som bor i de fattigste bydelene i Bogota er internt fordrevne flyktninger, og barna her har skjelden annledning til å være barn. Det er vanskelig for meg å sette meg inn i hva disse barna og familiene har opplevd, hva som har drevet dem på flykt og hverdagen som fattig. Mange av barna må passe hus mens foreldrene jobber eller jobber selv. Og når det først har fri ser ikke foreldrene poenget med lek og morro. Men erfaringen fra Ludotekene,  forøvrig er drevet av en fransk veledig organisasjon, viser at de barna som får leke har det bedre psykisk og får et sunt utløp for de følelsene de sliter med. I tillegg har ludotekene en leksehjelp avdeling der barna får hjelp med lekser. Dette gir også barna en trygg plass å være etter skoletid.

Bydelen vi besøkte

Spanskklassen min på tur

Da jeg og Luci gikk for å kjøpe is på torsdag, gikk vi oss rett på en philharmonisk konsert på gata nedenfor Uniandes.

På fredag skulle vi egnetlig på ett teater stykke men etter å ha stått i kø i 20 min kjøpte gruppa foran oss de siste billettene. Typisk. Så vi gikk til en bar i stedet, før vi dro innom Tronds bursdagsfest. Trond er den andre norske her, men også han tar utdanningen sin i utlandet, nærmere bestemt Frankrike og er på utveksling er. Virker som norske universitet og høyskoler har litt å gå på når det kommer til utveksling.

Danilo fra Brasil, Adrian fra Bogota, Christina fra Tyskland og Annka fra Norge. Bak kamera er Luci fra Australia.

Denne helga har jeg endelig hatt tid til å slappe litt av uten å ha dårlig samvittighet. Fredag hadde jeg og Nathalia brunsj med eggerøre og nystekt brød fra bakeriet rett ned i gata, før vi sov litt middag:) og i dag har jeg brukt opp siste rest av ullgarnet jeg hadde med fra Norge. Noe som betyr at jeg når må finne en plass for å kjøpe mer.

Vottene er fra http://uelegant.net/archives/1443 mens de små sokkene er selvkonstruerte etter de store selvkonstruerte sokkene jeg stikket i sommer. Stikking er på langt nær så vanskelig som jeg har innbildt meg, pluss at jeg har lært ett triks eller to om hvordan en kan fikse feil etter at en er ferdig. Dersom noen kjenner noen/ har en unge som trenger ullsokker i juli, gi ett lite pip. Jeg vet ikke hvilken størrelse de er siden jeg bare stikket opp restetråd, men unger vokser vell:P

Prøvde forresten en ny colombiask spesialitet denne uka, en slags vaffelkjeks med fyll, jeg valgte selfølgelig det som smaker som HaPå. Brødet smakte mest som det brødet en får servert ved nattverd.

Regn og andre tanker

Nå stitter jeg inne og nyter tordenværet ute:) for første gang siden jeg kom hit kan jeg se lynet skikkelig. Nathalia dro hjem til foreldrene sine tidligere i dag og jeg er hjemme alene. Nå er det bare 5 sekunder mellom lyn og torden:)

Ellers har denne uka vert enda mer begivenhetsløs en sist. Mandag og tirsdag hadde jeg spysyka og resten av uka gikk med til å prøve å ta igjen alt jeg ikke hadde gjort. Pluss att energinivået var på et minimum. Nå har det gått over til en slags indre rastløshet og konstant mangel på konsentrasjon. Hadde jeg vært hjemme hadde jeg bakt eller gått på fjellet for å få det ut men her er det ikke ett alternativ. Her er verken fjell eller bakerovn. Eller her er fjell, jeg bare vet ikke hvor det er trygt å gå, og siden jeg er langt utenfor rekkevidden til Norsk Luftambulanse holder jeg meg hjemme. Vurderte å jogge en tur men tviler på at det hjelper siden kondisen er så elendig at jeg kan klare å jogge max 20 min uten å få alvorlig åndebesvær. Hadde vert ufattelig fint å finne igjen konsentrasjonen ett sted, jeg har nemmelig en gruppeinnlevering, en presentasjon, spansklekse og en prøve på mandag og en deleksamen på tirsdag. Resten av uka er fremdeles åpen:P

Regn, regn og atter regn

Hørte forresten på radioen i går at sesonges regntid skal bli langt lengre enn normalt, kanskje opp mot 6 måneder. Mest på grunn av værfenomenet "La Niña" som vanligvis kommer hver 4-6 år men som nå er mer eller mindre konstant. Også i vår var regntiden verre enn normalt med over 420 omkomne og 1 000 000 hektar landbruksjord under vann. Det tilsvarer Nordmøre og Romsdal. Jeg har dog ingen problemer med å tro på det siden det når har regnet i to dager og vannstanden i kanalen ved huset mitt har gått fra 10 cm til over en meter. Skal ta ett bilde en dag:)

I går var jeg på bilbloteket for å jobbe litt på gruppe oppgaven vår når jeg kom over dette skiltet.

Jeg har forøvrig brutt denne reglen utalligen ganger på onsdager når jeg har fri fra 1120 til 1700.

Nå er det staks på tide med litt middag tror jeg, må vell bli noe med kjøtt i i dag. Siden grønnsaker og frukt er så billig her og i så godt utvalg har jeg faktisk ikke spist kjøtt på en uke eller kanskje mer. Helt uten å ha intensjon om det. På onsdag fant jeg ett skikkeligt grovt børd, smaker litt som mammas hjemmelagde bare mye tørrere, men med Arequipe(typsik colombiansk pålegg som smaker som HaPå) er det helt fantastisk.

På søndag  var 11 av oss internasjonale studentene pluss to backpackere fra Australia på tur med truisttoget fra Bogota til en liten by med en saltkatedral ca 2 timer utenfor Bogota. Truen var helt ok, var ikke sånn at vi mistet pusten av utsiketen eller noen. Som norsk er jeg vell litt bortsjemt slik sett. Men saltkatedralen imponerte, spessielt i størrelsen. For å komme ned til hovedrommene måtte vi gå gjennom 15 små kapell og når vi kom ned var det 3 store saler. Legger ut litt bilder fra turen på slutten her, det er mulig å trykke på bildene så de blir store.

stasjonen nord i Bogota

en stykk glad Julia

Slik var utsikten mesteparten av turen

Underholdningen ombord

Stasjonen i Zipaquirá, hvor saltkatedralen er

Meg og Luci i ett av korsene

Vi måtte selvfølgelig smake på de salte veggene

taket i den ene salen

En av de tre salene

Kjerub

Julekrybbe inne i katedralen, det neste bildene er av samme julekrybbe bare med skiftende lys

"Skalpelsen av Adam" uthugd i stein, mer kjent fra taket i det sixtinske kapell

Nå er det sol ute igjen, alltid skiftende.

Lettere sagt enn gjort

Denne uka har vært litt begivenhetsfattig. Jeg har kjøpt meg en ny harddisk etter at den gamle døde på veien hit, eller den er ikke død, jeg må  bare holde USB-kabelen inne hele tiden, og ikke engang det hjelper alltid.  Litt fasinerende at de har samme kapasitet på tross av størrelse og ikke minst vektforskjell.

Ny verbatim harddisk og gammel død MyBook

Det skjedde forresten noe litt uten om det vanlige på torsdag. Jeg kom hjem og fikk litt smålig panikk når dette synet møtte meg uten for inngangen til huset:

Gata var stengt og en buss var veltet. Min første tanke var at det var rart siden gata mi er sånn halvveis en blindvei og ingen busser kjører der. Men uansett så det kjempe alvorligt ut, men når jeg kom nærmere så jeg at ingen virket redde eller skadede. Det viste seg at de spiller inn ett opptak til en film eller en tvserie her. Nathalia fortalte meg at de ofte bruker dette området til innspillinger, en gang hadde de til og med brukt vår bygning.

På fredag måtte jeg finne det norske konsulatet så jeg kunne få stemt ved det kommende valget i Norge, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg hadde addressen og gav den til taxi sjåføren men siden nesten alle gatene her er enveiskjørt var det vanskelig å finne den rette, men til slutt fant vi den men jeg måtte gå ett lite stykke fra der taxien stoppet. Når jeg kom til den rette gata fant jeg ingenting. Hadde forventet ett flagg eller ett skilt eller riksvåpenet men nei. Jeg fant rett addresse men det så ut som et helt vanlig bolighus. På den ene ringeklokka sto det "Cons" og jeg ringte forsiktig på, heldigvis var det rett:) Den vennlige konsulaten kunne fortelle meg at de nettopp hadde flyttet inn og at de verken hadde strøm, varme eller internett. Men kongen hadde funnet sin plass på veggen og jeg fikk gjort borgerplikten:) Hun fortalte også at det hadde komt som et sjokk på alle på den norske ambasaden når de fikk beskjed om at den skulle blir stengt og at det skulle åpnes et konsulat i stedet. Grunnen var refordeling av ressursene, og siden President Chavez i Venezuela kan ombestemme seg og kaste Statoil ut når som helst, er det viktigere å ha en ambasade der. Han har nemmelig gjort det med flere utanlandske selskap før.

Ellers så prøver jeg å trene litt i ny og ne. Denne uka var det spinning på tirsdag og styrke på torsdag. Jeg kjøpte meg spinning bukse på lørdag og forskjellen var enorm. Mye mer behagelig å sykle med polstring i skrittet :)  På torsdag var jeg som vanlig den eneste jenta i styrkerommet. På mine 5 styrke økter hit til har jeg ennå ikke møt ei jente der inne. Fasinerende at så mange jenter er redde for å få store muskler, siden svært få har nok testosteron. I sommer så jeg på EM i styrkeløft og de fleste av jentene så feminine ut. Det eneste untaket var ei fra Ukraina og ei fra Russland ( Jeg mistenkter at disse to kanskje hadde hatt litt kjemisk assistanse). Når kun to av 20 jenter som løfter 160 kg i støt ser maskuline ut tror jeg svært få jenter ville tatt skade av å løfte 10 kg i benk, men men slik er det bare.

En annenting jeg har strevd litt med er å huske navn og fjes. Siden jeg kom hit har jeg møtt utallige nye mennesker, men mitt problem er å huske dem og hvor jeg har møtt dem. Siden jeg er 1 av 3 blonde her er jeg ganske lett å huske (alternativet er at alle colombianere har superhusk). Resulatet er at jeg har hatt en del rare situasjoner der folk snakker til meg og jeg ikke har anelse om hvem de er men det vet helt tydelig hvem jeg er siden de tiltaler meg med Annka. Det er også litt vanskligere å huske navn her siden ingen heter Markus, Kamilla eller andre kjente navn. Her er Camillo gutte navn og jeg har ennå ikke møtt en jente Camilla. Alle har to navn og noen bruker det første, noen det andre og noen begge. Fordelen er at veldig mange har Juan som første navn så jeg kan improvisere litt:P Det mest fasinerende navnet så langt er Santiago, som er en sammen fatning av navnet til apostelen Jakob, Sant Tiago. Tror foreldre må ha stor drømmer for barna sine når de sette Sant foran navnet, men Santiago er veldig vanlig her så jeg tror ikke de deler min oppfattning.