Nathalia hadde bursdag 14, februar og vi gikk ut for å spise. Nathalia hadde innvitert en del venner men, svert få bekreftet så hun bestilte bord til 15 og trodde at det kanskje var litt mye. Det kom nesten 30:D Denne restauranten var vel egnet for barneselskap, dukene var av papir og vi fikk utdelt fargestifter:) Jeg og Trond (den andre norske) gav enn innføring i norsk kultur:)
![]() |
Annka |
![]() |
Trond |
![]() |
Nye bokstaver |
Helga etter bursdagen hadde Nathalia en engelsk eksamen i den nærliggende landsbyen Chia, jeg ble med for å dra på oppdagelses ferd, jeg gikk rundt i byen og shoppet litt, før jeg så en kirke oppe i fjellene. Jeg spurte en taxisjåfør om det var mulig å besøke den og han bekreftet og kjørte meg dit. Det var en fantastisk følelse! Endelig frisk luft, rom og høyde, alle grunnene til at jeg savner naturen i Norge. Jeg hadde ikke det minste lyst å gå ned i gjen! Jeg kunne ha sovet der oppe foran kirka, med ørnene svirrende rundt, noe jeg nesten gjorde.
Men ingen ting er uten konsekvenser. Jeg har nå funnet ut hva som skjer dersom du tar en vinterblek norskis og putter den 4,5 timer i sola, 4,5 grader nord for ekvartor, på 2600-3000 m.o.h. uten solkrem.
Den første helga i mars, var jeg innvitert til bestemoren til Nathalia sin 80års dag. Dama ble født 29. februar så hun har kun hatt bursdag 20 ganger:P Vi kjørte sammen med foreldrene til Nathalia lørdag. For å komme dit måtte vi kjøre på det værste veiene jeg har opplevd i mitt liv, nå, 3 uker etter, kjenner jeg det fremdeles i ryggen:P Det ristet slik at jeg trodde at innvollene mine aldri ville kome tilbake på plass, og dette er den beste veien inn og ut av dalen der bestandelen av Colombias kylling produksjon foregår. Men naturen var nydelig, med enda flere flokker med ørner.
![]() |
Jeg ble den heldige utvalgte til å spille mariachis sammen men Trioen som var leid inn. |
![]() |
En av småbyene vi besøkte søndag |
![]() |
Vakre blomster langs veien |
I selskapet var jeg den eneste som ikke var fra familien, jeg var også den første utlendingen som satte sine bein innen for døra, og jeg ble hjertelig mottatt. Det var kake og dansing hele kvelden. Det underholdenede med Colombia er at alle danser, til og med besta på 80!!!!!!! Kjempe gøy selv om jeg er elendig i forhold til alle andre her, men jeg kommer meg sakte men sikkert.
På søndag dro vi etter frokost slik at vi kunne stoppe i alle de små byene i dalen. Veiene her var på ingen måte bedre, etter en halvtime ønsket jeg med tilbake på den fantastiske hovedveien inn og ut av dalen. Turen vart verdt det, vi kjørte opp og ned dalsidene i timesvis, fikk litt propper i ørene siden høydeforskjellen var nesten 1000 meter.
På veien hjem stoppet vi på samme veikro som vi hadde stoppet på dagen før fordi jeg likte maten så godt. Det hadde en talerken med stekt banan, blodpølse, fårekjøtt, kylling og potet, servert med de beste arepaena i verden og frisk appelsin juice. Jeg er sånn egentlig ikke så begeistet for blodpølse men jeg smakte det uten å vite hva det var å det var ikke så værst med masse krydder på.
Da vi skulle til å dra igjen, kom eieren etter meg med ett knipe bananer, jeg forsto først ikke hva han ville, men etterhvert forsto jeg at bananene var en gave til meg slik at jeg skulle komme tilbake! Det var så uventet at jeg bare så vidt klarte å stamme frem et takk:P
Når vi kom frem til Bogota var jeg så sliten at jeg sovnet klokka 7:P
Ellers har som sagt meste parten av tiden min godt med til lesing, lekser og innleveringer. Skal prøve å bloggen en gang til før mine påske eventyr:)