Dette har vært en absurd uke, eller egentlig bare de siste dagene. På torsdag satt jeg på biblioteket da Nathalia spurte meg på facebook om jeg ville spise lunsj, jeg takket ja og pakket laptopen min ned i sekken. Jeg gikk ut fra universitet og til en restaurant 50 meter lenge oppe, jeg kom dit først så jeg bestilte og satte meg ned ved et ledig bord, med sekken mellom beina under bordet. Etter noen minutter kom de andre og vi spiste. Etter på gikk de tilbake til laben sin og jeg tilbake til biblioteke. Da jeg skulle ta ut laptopen fra sekken var den borte! Rett og slett forsvunnet! Jeg lette alle steder, vi spurte sikkerhetsvaktene om noen hadde funnet en pc og spurte på hittegodskontoret, men inget hell. En eller annen bastard har nå min søte rosa pc, på norsk. Hyggelig for ham. Forhåpentilgvis får jeg tilbake på forsikringa, jeg vet ikke ennå fordi Terra må vere det eneste forsikringsselskapet i Norge som ikke mottar skademeldinger på nett men krever og få skedemeldingene tilsendt i posten. Det vil koste meg ca 400 kroner, så det er mulig at jeg venter til jeg kommer hjem.
I dag har jeg kjøpt meg en ny pc, så nå er jeg den lykkelige eier av en hvit Sony Vaio. Butikken jeg kjøpte den i har en konkurranse der alle som handler, kan trykke på en knapp og vinne ett gavekort på halvparten av kjøpssummen, Nathalia trykte og vi vant:) Ett gavekort på 450000 pesos, eller ca 1400 norske kroner:D Det kan kun brukest i butikken og jeg må vente 2 uker før jeg kan bruke det men det er fremdeles det meste jeg har vunnet i mitt liv. Jeg tror at jeg skal kjøpe meg ett kamera og noe lite til Nathalia:)
De av dere som leser VG og Dagbladet har kanskje fått med dere at Obama er i Colombia i forbindelse med de Ameriknske toppleder møtet i Cartagena. I forbindelse med dette har det vert litt styr, Vg skrev stort om at noen Secret Service agenter ble sendt tilbake til USA etter mistanke om sexkjøp, det norske medier ikke her skrevt så mye om er at de gikk av 4 bomber i protest mot møtet. 2 av dem gikk av mot den amerikanske ambasaden, rett borten for huset mitt. Jeg satt og snakket med vanskedama vår da den gikk av, jeg ble helt bestyrtet og spurte hva det kunne være, og hun svarte helt rolig at det måtte ha vært en bombe, i akkurat samme tone som jeg vil ha sagt "vil du ha en is?". Hun kunne fortelle at siden hun var fra regionen Tolima var hun vant til slikt.