Ting jeg liker i Colombia

1. Alle smiler, hele tiden Med tanke på historien og utfordringene Colombia har i fremtiden er jeg imponert over at alle er så positive. Tilsvarende tilstander i Norge hadde ført til kollektiv depresjon.
2. Svært billige skjerf
3. Det er mulig å ta taxi over alt uten at studentbudsjettet dør, det samme gjelder alle andre tjenester som vaskehjelp, manikyr etc.
4. Treningssenteret på campus. Det er helt nydelig og har alt jeg trenger
5. Isen på restauranten Crepes & Waffles. Om jeg kommer hjem til Norge og er på størrelse med et hus er dette grunnen.
6. Nyskjerrigheten alle har til utlendinger. Selv om det blir litt mye til tider er det kjekt å føle seg unik:)
7. Alt er åpent alltid, matbutikkene er åpne fra 7 til 10 og de fleste andre butikker fra 10 til 7-8 også på søndager. En kan også bestille alt på døren her på de fleste tidspunkt  når jeg skriver alt så mener jeg alt, matvarer, medisiner, lege, pizza, klær etc. Ett drømme land for folk med angorafobi.
8. Været, selv om vi nå er midt i regntiden og det er kaldt er det fremdeles svært skjelden mindre en 10 grader, og det regner kun periodevis og sola dukker frem nesten hver dag, om bare for en liten stund. Definitivt å foretrekke over været i England, hvor skyene ligger lavt fra oktober til mars.
9. Arequipe. Smaker som HaPå og kan brukes på alt her. Is med arequipe saus slår aldri feil.
10. Det enorme utvalget i ferske frukter og grønnsaker. Bananer rett fra jungelen som omtrent ikke koster en ting. Jeg elsker å prøve nye frukter, jeg liker ikke alle men har funnet mange jeg kommer til å savne når jeg flytter hjem.

Ting jeg ikke liker i Colombia

Ting jeg ikke liker generelt men mest her i Colombia

1. At hele Bogota blir stoppet av utagerende student protester. Det er i hovedsak venstreorienterte studenter fra de offentlige universitetene som protestere, og siden Uniandes er det høyest profilerte private universitetet her så er det mange protester rettet hit. Tidligere har de kastet malingsballer men i dag hørte jeg rykter om at de har oppgradert til murstein, og den allerede strenge sikkerheten her er skjerpet. Den amerikanske ambassaden har sendt ut advarsel til amerikanere her men jeg har ennå ikke hørt noe fra den norske utenrikstjenesten. Jeg holder i bakhodet at amerikanerne er litt nervøse av seg og avventer panikken. Mest av alt blir jeg irritert for demonstrantene ødelegger så mye, de tagger over alt og stopper trafikken i en by som allerede har store problemer i trafikkavviklingen, og de fleste offentlige universitetene har steng for å prøve å begrense opprørene og beskytte eiendom. Grunnen til at de demonstrerer er en ny lov som vil gi private aktører tilgang til offentlige universitet. Men jeg kan ikke si helt hva jeg synes om loven fordi jeg ikke har satt meg inn i den.
2. Menn som roper på meg som om jeg skulle være en katt (pszpszpsz), det er faktisk veldig vanlig her i Colombia.
3. Gutter(og jenter) som har buksa så lavt, (skjøtet så høyt) at undertøyet vises. Undertøy skal kun vises til spesielt utvalgte
4. Folk som trener i dongribukse, og som ikke dusjer etter på. Jeg finner det litt paradoxalt at alle i Bogota dusjer hver eneste dag uten unntak, men ikke etter å ha trent. Mange bare skifter klær og sprayer på litt parfyme.
5. Ett sammenhengende øyebryn
6. Overraskelse quizzer i timene
7. Enorme mengder med gruppearbeid, og noen av de tilhørende gruppemedlemmene.
8. At folk stirrer på meg fordi jeg er blond, har hatt perioder med mild paranoia for at jeg har noe i fjeset siden alle stirrer, men nå har jeg innsett at det er kun fordi jeg er utenlandsk.
9. Mohaikaner sveis som går over i en hockey. Er sikkert den mest populere sveisen her, men jeg skjønner ikke at noen kan synes det er fint.
10. At jeg ikke har lov til å kose med vakthundene her, jeg synes synd på dem som bor i hundegården ved treningssenteret hele livet og valser rundt på campus hele dagen, uten kos.

Latskap og Fløtekarameller

Denne uka har jeg endelig følt at jeg har kontroll på ting, jeg forstår alt som blir sakt i timene og det kommer ikke lenger som en overraskelse at vi hadde lekse. Jeg har også mer kontroll på språket når jeg snakker:)

Apropo snakking; de fleste morgener tar jeg taxi til campus fordi jeg konstant er forsent ute, men turen koster bare mellom 20 og 24 kroner så det er ikke så dyrt. Men sett i forhold til de 4,5 det koster å ta bussen så er det litt. De fleste taxisjåførene er pratsomme og vil vite litt om Norge. De fleste anntar at vi snakker engelsk og at det er kaldt og mørkt hele tiden, en missoppfatning jeg mer gjerne retter opp og legger ut i det vide og det brede om hvor vakkert Norge er. Jeg burde få støtte fra VisitNorway. Men det er vell sant som Max Manus sier: "Det finnes ingen større patrioter enn vi nordmenn når vi er utenfor landets grenser" , ha skrev det attpåtil når han var på dette kontinentet. Men tilbake til taxisjåførene, vanligvis er det snille gamle menn, men en og annen gang dukker det opp yngre sjåfører. Her en dag var det en som  lurte på hva jeg synes om musikken her og hvilke sanger jeg liker, jeg svarte at jeg likte det meste av musikken men at jeg ikke vet hva sangene heter siden jeg stort sett bare hører dem på radio. Det endte med at han gav meg en CD og lurte på hva jeg het slik at han kunne finne meg på facebook, aldri før har jeg hvert så glad for at navnet mitt er umulig å stave i utlandet! Kombinasjonen av G og J finnes vist kun i Norge:)

Min nye CD

På fredag hadde jeg min første skikkelig skumle opplevelse her utenom den karibiske kua. Jeg skulle gå ut av bussen og akkurat i det jeg satte foten i bakken kom det en idiot på motorsykkel som prøvde å kjøre forbi bussen på den 30 cm mellom bussen og forthauet. Hvorfor tror han egentlig at bussen stopper? På gøy? Han måtte jo kunne tenke seg til at det ville komme folk ut. Men jeg klarte heldigvis å trykke meg inntil bussen med ett nødskrik og kom fra det med liv og helse i behold. Hørte foresten at i gjenomsnitt to personer omkommer i trafikken hver dag kun i Bogota. Det kommer ikke som en overaskelse.

I går gjorde jeg absolutt ingenting, eller jeg ryddet i leiligheten siden vaskedama ikke kom forge uke siden det var en offentlig helligdag, men det tok ikke lenge. Så gikk jeg på butikken for å handle inn til middag. Hater egentlig å handle på lørdager, er så ufattelig masse folk der. Litt som storgata under Molde Jazz. Det ble ikke bedre av at Exito(matvarebutikken) var full av dansende bjørner.

Legg merke til at den lille jenta blir bumpet ned av en bjørn

I dag derimot har jeg vært tilsvarende effektiv. Jeg har gjort lekser og kokt karameller. Karamellene var ganske interesant fordi jeg brukte ingen oppskrift, tok litt smør, litt fløte og litt sukker og lot det stå til. Måtte til med litt nødhjelp på nett når det skilte seg og så mildt sagt katastrofalt ut, men det ordnet seg på ett vis selv om konsistensen ikke virket lovende. Trodde prosjektet var misslykket helt til jeg tok dem ut fra kjøling:)  De smakte godt og fikk den ønskede konsistensen.

Småsøte karameller

Luci introdeserte meg for en ny frukt her en dag. Den kalles Pitahaya eller dragefrukt og har konsistens som en kiwi men smaker litt som en blandig mellom en søt kiwi og en pære.

Oppdaget at dopapiret jeg kjøpte på lørdag dufter godt, litt rart med velduftende dopapir.

Utrygg skolevei

Sist uke fikk vi i lekse å skrive om denne videoen i spansk. Og for de av dere som ikke kan spansk handler den om hvordan en del barn kommer seg til skolen i Colombia. De kan velge mellom å gå i 2 timer i farlig område eller ta kabelen i 30 sekunder. Kabelen er 800 meter lang og 200 meter overbakken og barna når en toppfart på nesten 50km/t. Når de kommer hjem fra skolen har de med seg forsyninger til landsbyen. Det skumle er at ingen vet hva kabelen faktisk tåler, og som dere kan se i videoen er utstyret gammelt og imporvisert. Staten vil ikke bygge bro fordi landsbyen er forliten. Men jeg synes denne videoen illustrerer godt ønsket disse barna har for å gå på skolen, kanskje norske barn kan lære litt?

Annka + Det Karibiske Hav = Kjærlighet Ved Første Blikk

Da kommer et sent innlegg om mine eventyr på ved den karibiske kysten. på tross av ferien har jeg rett og slett ikke hatt ork til å skrive ett innlegg pluss at jeg måtte få litt bilder fra Luci. Men i dag er overskuddet tilbake etter å ha sovet i 11 timer og våknet opp til en lang samtale med Marianne:)

Men ja, sist mandag reiste jeg ut til den karibiske kysten. Jeg reiste på ettermiddagen og sjekket vell inn på hotellet rundt 7, dumpet bagen på rommet og dro inn til byen for å møte Danillo og Luci for middag. Mens vi satt og spiste kom en gruppe dansere forbi. Jeg fikk faktisk filmet litt av den tradisjonelle dansen de danset, siden jeg faktisk husket kameraet mitt.

Resten av kvelden ble tilbrakt på muren som omringer det historiske senteret i Cartagena.

Tirsdag sto jeg tidlig opp for å ta turen ut til Playa Blanca på øya Baru. For å komme dit måtte vi ta en båt og vi ba taxisjåføren om å ta oss til kaia for båtene til Playa Blanca. Jeg misstenker at han ikke tok oss til hovedkaia men til kaia til en venn. Båten lå nemmelig i et fiskebåt område og vi betalte en del mer en forespeilet. Men siden vi ikke viste om andre alternativer, tok vi båten ut. Synet som møtte oss var ubeskrivelig, hvite strender så langt øyet kunne se og krystallklart turkist hav. Luci og Danilo leide ett skap for å sette fra seg sekkene, de reiste nemmelig rundt langs hele kysten i hele ferien. Så gikk vi for å finne oss en flekk med sand, men det var ikke lett, langs hele stranda var det folk som prøvde å selge oss telt, stoler eller mat. Det var rett og slett slitsomt. Når vi til slutt fikk lagt oss ned fikk vi bare så vidt ligge i fred, selgere kom opp til oss hele tiden og de tok ikke nei for et svar de bare forstatte. Noen damer begynte til og med å massere meg og Luci etter at vi hadde sagt at vi ikke var intereserte. Den eneste plassen vi fikk være i fred var i vannet mens vi snorklet. Eller for alt jeg vet kan det være at noen prøvde å selge oss ting der også men vi kunne ikke høre det fordi vi var under vann:P Skulle virkelig ønske jeg hadde ett undervannskamera så jeg kunne ta bilde av alle fiskene i korallrevene. Der var fisker i alle verdens farger og former. Helt fra bare en centimeter til ca 30cm. Noen svømte alene og andre i store stimer. Rundt klokka 4 dro de fleste turistene fra stranda og bare noen få backpackere ble igjen, de lokale dro tilbake til landsbyen og stranden ble ett fredlig paradis! Vi satte opp teltet like ved politistasjonen på stranda og de passet på sekkene mens vi dro til landsbyen for å spise middag hos en dama vi leide oppbevaring hos. Den eneste måten å komme dit på var på motorsykkel på den værste veien jeg noen gang her sett. Det var en sandvei med enorme innsjøer av vann, noen steder så dypt at det gruglet fra eksospotta, skulle ønske jeg hadde tatt ett bilde men jeg hadde nok med å klamre meg fast. Når vi kom frem så vi at landsbyen hadde langt fra den standarden vi var vant med. Der var ingen skikkelige gater, bare gjørmete veier men noe som kunne minne om grønt kloakkgress. Inne i huset var det rent men ingen super standard. De hadde ikke innlagt vann så for å skylle ned i do måtte vi fylle opp sisterna med ei bøtte. Men maten var god og barnebarna til Margarita synes det var kjempe kjekt å snakke med oss utlendinger. De flettet til og med håret mitt. Etter middag gikk turen tilbake til stranda, og der var det helt mørkt. Vi gikk ett stykke ned på stranda og møtte en gruppe backpackere fra Argentina og Tyskland, vi satt og snakket med dem til midnatt. Når vi gikk tilbake til teltet, hadde vi bare en lommelykt på deling og jeg gikk og kikket på stjernene, mitdvei skulle jeg til å ta ett skritt da jeg hørte att noe bevegde seg foran meg. Det viste seg at det var ei ku, ei DIGER sandfarga ku, med enorme horn. Heldigvis ungikk vi sammestøt men det var veldig nærme. Resten av natta lå jeg å hørte å kuene som gikk forbi teltet i halvsøvne. Så når klokka ble 6 sto jeg opp og gikk ut for å snorkle. Jeg hadde stranda og revet nesten helt for meg selv og siden ingen hadde forstyrret fiskene var det enda flere en dagen før. Etterhvert våknet de andre og vi spiste frokost på stranda før vi spurte politimennene om den beste måten å forlate øya. De sa at vi kunne få noen til å kjøre oss til fergekaia på andre siden av øya og ta ferga og så buss til Cartagena. Dette var billigere for 3 personer enn hva vi betalte per person på turen ut. Veien til fergekaia var litt bedre en den til landsbyen men periodevis støvete og gjørmete. Så vi så ikke ut når vi kom frem. Jeg satt på en sykkel med sekken til Luci og Luci og Danilo satt på en sykkel. Var forresten svært ubehagelig å sitte på med motorsykkel med sekk på ryggen, gjorde at jeg virklig måtte jobbe for å holde balansen, så magemusklene fikk virkelig trening.  Veien var så humpete at jeg var sikker på at nyrene mine kom til å løsne, men jeg tror de er der ennå.

Når vi kom frem til Cartagena spiste vi lunsj før Danilo og Luci tok bussen videre og jeg ruslet litt rundt i det historiske senteret i Cartagena. Det var den blandet opplevels, byen var fin men i motsettning til resten av hva jeg har sett av Colombia var menneskene her ødelagte av turisme. Alle ville selge noe og de som ikke ville selge noe kom med tilrop av ymse og diverse slag. Til tider føltes det som jeg vandret naken på ett bygningsområde, så jeg dro tilbake til hotellet etter noen timer. Når jeg fikk dusjet av meg støvet fra turen så jeg at jeg var solbrent på rumpa etter all snorklingen. Det var kun den som stakk opp og sjøvannet har tydligvis vasket av solkremmen.  Den kvelden spiste jeg middag alene, ikke bare at jeg spiste alene men jeg var den eneste personen i sushi restauranten på hotellet. Meget rar opplevelse. Heldigvis var det en tv der:)

Torsdags morgen våknet jeg opp uten en linse og med et super rødt øye. Det så ut som jeg hadde gått dagevis uten søvn, men kun på ene øye. Tror den måtte ha blitt irritert av alt støvet. Så etter å ha spist frokost, solte jeg meg ved bassenget på hotellet og ut på formiddagen dro jeg til byen for litt sightseeing, men med kun en linse var det litt slitsomt  men jeg fikk kjøpt garn så jeg kan strikke ullsokker til Marianne:) Rundt 3 begynte det og regne skikkelig så jeg returnerte til hotellet. Med alt regnet var det lite å finne på uten regnkler så jeg stå på tv resten av kvelden. Fredag var det tid for å returnere til Bogota, men først etter noen timer med soling ved bassenget:)

Denne uka har det ikkje skjedd stort. Spansken min tok veldig utbytte av reisingen siden jeg måtte snakke spansk hele tiden. Det føles som om jeg har hatt ett lite gjennombrudd:) Tirsdag hadde en gjeng av oss middag hos Luci, og alle lagde noe. Jeg lagde fiskesuppe, Luci og Leo lagde vegitabilske" kjøtt"boller i tomatsaus, Adrian lagde salat og Jeff lagde reinsdyrsbesj (oreoboller som ser ut som nettopp det). Vi hadde det kjempe koslig og Leo overnattet med meg siden hun bor langt utenfor byen. Onsdag var jeg så trøtt at i stedet for å være på universitetet og jobbe i den lange pausa jeg har midt på dagen så dro jeg hjem og sov middag i 4 timer. Før jeg dro tilbake til universitetet klokka 5. Fredag ruslet jeg rundt i ett område av Bogota jeg kun har vært i på kveldstid, Galerias. Om kvelden er det nemmelig et bar og restarant område men på dagtid er det mange små butikker der. Jeg hadde kjøpt for lite garn til sokkene i Cartagena men heldigvis fant jeg garn fra samme leverandør, i samme farge, fra samme parti i Galerias.Så næ er jeg ferdig med en sokk. På lørdag hadde koret til Uniandes konsert og siden Luci synger der tok jeg meg en tur. Jeg ble kjempe forsinket siden en av hovedveiene herifra til sentrum var stengt pga veiarbeid og jeg ble stående i traffikken i nesten en time. Men heldigvis hadde jeg en hyggelig og pratsom sjåfør. Nå er det lekser som står for tur.

Tre glade turister

Klokkeporten i Cartagena

Playa Blanca

Hule med massevis av flaggermus i, jeg gikk ikke inn siden flaggermus er den største bæreren av rabies

Playa Blanca

Meg og Danilo nyter roen på Playa Blanca om morg

Området rundt huset til Margarita, om du trykker på bildet så det blir stort vil du se at de bruker ei grein som strømstolpe

En stykk norsk turist blir flettet, frisøren min kommenterte at håret mitt var veldig flokete og at jeg måtte børste det mer

Den ene jenta fikk de Norske, Australianske og Brazilianske flaggene på gipsen. Regner med at hun ble kjempe populer på skolen dagen etter siden jeg fikk inntrykk av at utlendinger va skjelden vare i landsbyen.

Utsikt fra hotelrommet mitt

Båtturen ut.

Danilo på båttur

Villavicencio

Denne uken har det vært høstferie her, og aldri har jeg trengt det mer. Har vært ubeskrivelig godt med en pause i sol og varme. Ferien startet med en helg i Villavicencio hvor Nathalia kommer fra. Villavicencio ligger nede på ca 400 moh og er mer som en tropisk regnskog. Alt er grønt, varmt og fuktig.
Vi tok bussen fredags ettermiddag men kom ikke frem før langt utpå kvelden på grunn av veiarbeid. Colombia har definitivt et forbedringspotensiale når det kommer til traffikkdirigering. Men vi kom frem til slutt og spiste middag med foreldrene hennes. Så skulle vi en liten tur ut for å se på byen og livet, men på vei hjem stakk vi innom en kompis av Nathalia for å gratulere ham med dagen. Vi ble der til halv 5:P

Lørdag hadde vi en avtale med ei dame som kom og ordnet neglene våre klokka 7! Men helt om natta er helt om dagen! Min første manikyr og pedikyr var en behagelig opplevelse, med peeling, skrubb, filing og lakking. Føttene mine var som nye. Kan lett bli vandt til det, det kostet nemmelig bare 45 kroner per person for at hun kom hjem til oss og gav oss manikyr og pedikyr.

Etter litt frokost var det tid for dyrehagen, Bioparque los Ocarros. Hovedattraksjonen, beltedyrene, som har gitt navn til parken var en nedtur. De sov inne i husene sine. Men det var mange andre spennende dyr der, det fleste av dem fredede og mange direkte utrydningstruede, felles var at alle har sitt naturlige habitat i Colombia. Jeg hadde en drøm om å få se en vill ape, men hadde ikke så altfor store håp side de er ganske sky. Men mens vi så på Andacondaene som nettopp hadde spist kom det en liten apekatt ned fra ett tre på jakt etter mat og venner:)


En vill ape (mico) på besøk inne i dyrehagen

Hodet på den størst andacondaen, bildet viser bare 10% av slangen



Chingüire, ser ut som ei blanding av gris og marsvin, ikke utryddningstrua

Tigrillo, tiger på størrelse med en stor huskatt, veldig utryddningstrua

Norsk turist, lagt utenfor sitt naturlige habitat

Eddekoppape, utrydningstrua

Kjedelig sovande gigant beltedyr, sårbar for utrydning

Papegøye

En liten skillpaddefamilie

Den styggeste skillpadden jeg har sett i mitt liv. Det som ser ut som tang som stikker ut av skjellet er hodet!!!!!

Pittesmå skillpadder, men på grunn av zoomen ser de normale ut. Den minste var ca 5 cm.

Når vi kom ut av dyrehagen så vi at bakdekket var punktert, ikke at det kom som en overraskelse, veistandarden er ikke som i Norge. På noen veier kjenner jeg att nyrene løsner. Vi kjørte til nærmeste dekkstasjon, som det finnes millionvis av her, ca hver kilometer langs veiene.  Så kjørte vi tilbake til byen for lunsj. Etter lunsj gikk turen til ett basseng i Primavera, ett gated community. Det betyr at kun de som har hus/tomt inne på området har tilgang inn på området. Å snakk om nyldelig område! Husene var digre og det var tropisk skog mellom dem, det var en egen stall med ridebane for beboerne og et digert basseng område som nesten vart tomt siden de fleste hadde basseng i hagen. Tok ingen bilder:( På vei hjem stoppet vi for å kjøpe is og akkurat i det vi var på vei tilbake til bilen, begynte det å regn. Jeg har aldri sett slikt regn før. Vindusviskerne klarte ikke å ta unna vannet og veiene ble til elver. Vi klarte å kjøre hjem til foreldrene til Nathalia og når vi parkerte bilen i gata sto vannet 10 cm opp over dekkene. Etter en time var det over og veiene var tørre igjen.

Mens det regnet sov Nathalia litt og Aura, mamman til Nathalia, lærte meg å lage arepas. Jeg synes att resultatet ble bra og ingen klagde under middagen:) Jeg skal definitivt lage arepas når jeg kommer hjem til Norge:)

Arepas:)

Etter på dro vi til en restaurant for å se et bikini moteshow. Jeg har aldri før følt meg så uattraktiv; modellene var nydlige og etter showet var det en plastisk kirurg som delte ut visitkort. Er en litt annen kultur for det her. Så dro vi til en lokal uteplass som spilte tyisk colombiansk musikk, jeg var egentlig litt sliten etter dagen så jeg ble sittene å se på folk. Det viser seg at fulle folk oppfører seg likt i alle land.  Men det var definitivt en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, kjekt å se noe typisk colombiansk uten de helt store vestlige inflytelsene.

Søndag sov vi lenge, og etter på dro vi ut til landstedet for lunsj sammen med tantebarna til Nathalia. På veien dit ringte Aura til mannen som bor der og ba ham om å slakte en av hanene, så når vi kom dit lå hanen ferdig ribbet. Aura gjorde opp hanen og vi barna matet fiskene i elva med haneinnvoller. Det var kjempe kjekt helt til fiskene gikk lei av innvoller og begynte på meg i stedet. De bet ikke hardt, mer som kiling men ingen av de andre ble bitt og de var på meg konstant. Mulig at de var første gangen de smakte utlending:P Landstedet var en jord lapp der de dyrker forskjellige frukter og grønnsaker til eget forbruk, sammen med hønene. Jeg fikk være med å høste avokadoer rett fra trærne:)

Annka og Sofia, vi måtte ha på oss hatt fordi vi var for hvite

Mate fisker med innvoller og Annka

Veien ut til landstedet, gjennom en elv

En ananas åker, det var faktisk nytt for meg at ananas vokser under jorda, jeg har alltid innbilt meg at de vokser på trær.

Resten av uka kommer i en annen post:) Snart..... Trenger bare litt strikke pause først og vaskedama skal vaske rommet mitt:)