Latskap og Fløtekarameller

Denne uka har jeg endelig følt at jeg har kontroll på ting, jeg forstår alt som blir sakt i timene og det kommer ikke lenger som en overraskelse at vi hadde lekse. Jeg har også mer kontroll på språket når jeg snakker:)

Apropo snakking; de fleste morgener tar jeg taxi til campus fordi jeg konstant er forsent ute, men turen koster bare mellom 20 og 24 kroner så det er ikke så dyrt. Men sett i forhold til de 4,5 det koster å ta bussen så er det litt. De fleste taxisjåførene er pratsomme og vil vite litt om Norge. De fleste anntar at vi snakker engelsk og at det er kaldt og mørkt hele tiden, en missoppfatning jeg mer gjerne retter opp og legger ut i det vide og det brede om hvor vakkert Norge er. Jeg burde få støtte fra VisitNorway. Men det er vell sant som Max Manus sier: "Det finnes ingen større patrioter enn vi nordmenn når vi er utenfor landets grenser" , ha skrev det attpåtil når han var på dette kontinentet. Men tilbake til taxisjåførene, vanligvis er det snille gamle menn, men en og annen gang dukker det opp yngre sjåfører. Her en dag var det en som  lurte på hva jeg synes om musikken her og hvilke sanger jeg liker, jeg svarte at jeg likte det meste av musikken men at jeg ikke vet hva sangene heter siden jeg stort sett bare hører dem på radio. Det endte med at han gav meg en CD og lurte på hva jeg het slik at han kunne finne meg på facebook, aldri før har jeg hvert så glad for at navnet mitt er umulig å stave i utlandet! Kombinasjonen av G og J finnes vist kun i Norge:)

Min nye CD

På fredag hadde jeg min første skikkelig skumle opplevelse her utenom den karibiske kua. Jeg skulle gå ut av bussen og akkurat i det jeg satte foten i bakken kom det en idiot på motorsykkel som prøvde å kjøre forbi bussen på den 30 cm mellom bussen og forthauet. Hvorfor tror han egentlig at bussen stopper? På gøy? Han måtte jo kunne tenke seg til at det ville komme folk ut. Men jeg klarte heldigvis å trykke meg inntil bussen med ett nødskrik og kom fra det med liv og helse i behold. Hørte foresten at i gjenomsnitt to personer omkommer i trafikken hver dag kun i Bogota. Det kommer ikke som en overaskelse.

I går gjorde jeg absolutt ingenting, eller jeg ryddet i leiligheten siden vaskedama ikke kom forge uke siden det var en offentlig helligdag, men det tok ikke lenge. Så gikk jeg på butikken for å handle inn til middag. Hater egentlig å handle på lørdager, er så ufattelig masse folk der. Litt som storgata under Molde Jazz. Det ble ikke bedre av at Exito(matvarebutikken) var full av dansende bjørner.

Legg merke til at den lille jenta blir bumpet ned av en bjørn

I dag derimot har jeg vært tilsvarende effektiv. Jeg har gjort lekser og kokt karameller. Karamellene var ganske interesant fordi jeg brukte ingen oppskrift, tok litt smør, litt fløte og litt sukker og lot det stå til. Måtte til med litt nødhjelp på nett når det skilte seg og så mildt sagt katastrofalt ut, men det ordnet seg på ett vis selv om konsistensen ikke virket lovende. Trodde prosjektet var misslykket helt til jeg tok dem ut fra kjøling:)  De smakte godt og fikk den ønskede konsistensen.

Småsøte karameller

Luci introdeserte meg for en ny frukt her en dag. Den kalles Pitahaya eller dragefrukt og har konsistens som en kiwi men smaker litt som en blandig mellom en søt kiwi og en pære.

Oppdaget at dopapiret jeg kjøpte på lørdag dufter godt, litt rart med velduftende dopapir.