Shopping og Transmilienio

For to uker siden var jeg og Nathalia på shopping på det største kjøpesenteret i Bogota. For første gang siden jeg kom hit fant jeg skikkelig salg og billige varer:) Prisnivået på klær her i Colombia er nemmelig som i Norge, noe som er ganske ille med tanke på at lønnsnivået er langt under norskt nivå. En av de franske studentene her jobber som flygebladutdeler for 5000 cop i timen, noe som tilsvarer 15 norske kroner. Men det er helt vanlig betalt times betaling her, vaskedama vår får det samme.

Men tilbake til shopping. Mens vi var der begynte det å tordne helt sinnsykt, og lynet slo til og med ned i taket. Jeg finner det fasinerede at i et land som har regntid to ganger i året så har de ikke vanntette hus. Det drypper fra taket i alle store bygg inkludert bibloteket på universitetet. Jeg tror dette kommer til å bli ett litt rotete innlegg med mange digresjoner, er ikke helt konsentrert i dag:P

Da vi skulle hjem etter shopping turen måtte vi ta Transmilenioen i verste rushtid! Det var en opplevelse av de sjeldne. På endestasjonen til Transmilenioen er bare en perong og mange av bussene går fra samme område på perongen. Problemet er bare at dersom noen har fått seg en plass lengst fremme så står de der til sin buss kommer og nekter å flytte seg for å slippe noen forbi, dermed måtte vi til med spissealbuer.  Nathalia gikk først og klarte og trykke seg gjennom den mennesklige veggen, og hun drog meg inn etter henne. Problemet var bare at posene mine, men klær og ett dolokk hang fast i den mennesklige veggen. Vi halte og dro alt vi kunne i posene mens dørene lukket seg rundt oss, og det gikk med ett nødskrik. Det var som en scene fra en tegnefilm, vi halte alt vi kunne og posene løsnet akkurat i det dørene stengtes og vi fløy bakover med posene og dolokket etter. Posen til dolokket revnet nemmelig. Resten av turen var vi skvist mellom to gamle damer og siden på ett sete. Vi måtte begynne å bevege oss mot døra 2 stopp før vi skulle av og på vårt stopp måtte jeg nesten dra Nathalia ut av bussen:P OVERDOSE PÅ KROPSKONTAKT!

Selv om det kanskje er litt rosablogger aktig så legger jeg ut bilde av det jeg kjøpte meg:)

Bukse fra Zara:)

Støvletter, ca 200 kroner

Jakke, 160 kroner

Topp fra Kate Mossm Basement collection, ca 100 kroner

I går hadde jeg, Luci og Nathalia brunsj på Los Horitos, ett bakeri 10 min fra huset vårt. Før jeg og Luci dro på spa og fikk massage. Koster bare 100 kroner for en halvtime med massage:) Love it!

<3Søndag<3

Ett slags brød fylt med posjerte egg og sopp i ostesaus. Fantastisk godt.

Studentprotester... igjen

Studentene ved de offentlige universitetene her i Colombia er for tiden i harnisk over den forslåtte reformen i høyere utdanning, Ley 30. De siste 6-7 ukene har mange studenter streiket og hatt mange "små" demonstrasjoner og det toppet seg 10. november da over 200 000 studenter masjerte til sentrum fra de forskjellige universitetene. I forkant av den av den varslede store demonstrasjoen den 10. gikk presidenten ut og sa at dersom studentene avblåste demonstrasjonen skulle han trekke lovforslaget. Demonstrasjonen ble gjennomført etter planen!

De hadde oppnådd det de ville men allikevell bestemte de seg for å ødelegge dagen min. Jeg hadde nemmelig min verste dag i Colombia den dagen. (Resulterte i "jeg hater Colombia" status på facebook) Jeg hadde timer som vanlig frem til 13.00 så hadde jeg en prøve fra 15.30 til 17.00 på data slik at vi skulle kunne gjøre den hjemme på grunn av demonstrasjonene. Jeg var litt i tvil om jeg skulle dra hjem eller bli på universitetet for å ta prøven men jeg bestemte meg for å gå ned til bussholdeplassen for å se om det var noen busser der. Kan bussene komme seg inn til sentrum så kan de komme seg ut også. Der kom en buss som skulle til min del av byen, den måtte ta en alternativ rute, men det gikk greit for meg. Vi kjørte ett stykke sørover i byen før noen av pasasjerene begynte å krangle med bussjåføren om hvilken vei han skulle ta. Etterhvert blandet alle utenom meg seg inn, og det endte med at sjåføren kastet oss alle av ca 4 km fra universietet, det var ingen taxier der og trafikken tilbake mot universitetet sto stille så jeg måtte gå. Ikke nok med det men det begynte å regne. Skikkelig regne! Når jeg endelig kom tilbake til universitetet var jeg gjennom våt, jeg kunne like gjerne hoppet i sjøen med klær på. Til og med BHen min var våt på innsiden. Jeg prøvde forgjeves å trøke meg litt på håndtørkeren på badet men det hjalp lite, så jeg måtte sitte på det superkalde bibloteke i 3 timer før jeg endelig kunne dra hjem. Bussen brukte 1,5 timer på en tur som vanligvis tar 40 min i rushtrafikken, på grunn av en trafikkulykke som sperret veien. Rett og slett ikke min dag. Essayet ble bra da, vi skulle skrive om ting som er feil i Colombia:P Fikk 4 av 5:)

Nå på torsdag hadde jeg muntlig eksamen klokka 0840 og på vei inn til sentrum i taxi hørte jeg på radioen at det var varslet nye studentopptøyer, så taxi sjåføren sa at han skulle kjøre meg til sentrum så skulle han kjøre så fort han kunne nordover. Jeg fulgte hans eksempel og dro hjem så fort jeg kunne etter eksamenen. Heldigvis kom jeg meg hjem uten de helt store vansklighetene. Unngikk veien som går forbi det største offentlige universitetet siden det har en tendens til å starte der. De dagene det er varslet demonstarsjoner er sentrum fullt av opprørspoliti men jeg ser ikke helt nytten. De gjør faktisk ingenting! De bare står å ser på. de kunne i det minste dirigert litt traffikk!

Ubrukelig opprørspoliti

Det som irriterer meg mest med disse demonstrasjonene er faktisk ikke at de lammer hele Bogota men at de driver med ekstensivt hærverk som tagging og paintballing av alle offentlige og private bygg. Offentlige fordi de tilhører staten og private fordi de er kapitalistiske. Jeg synes også synd på butikkeierne i sentrum som må stenge butikkene sine i timesvis for å unngå ramponeringer. Hadde det ikke vært for hærverket så hadde jeg kanskje synes synd på studentene, eller kanskje ikke. Jeg synes faktisk at det er helt rettferdig at man betaler for høyere utdanning og ikke får den gratis slik som i Norge, spesielt i ett land som Colombia der en høyere grad utgjør en enorm forskjell på lønnsnivået. Utdanning er en ressurs vi drar nytte av hele livet, og som vil generere inntekt resten av livet, hvorfor skal vi få den gratis? Så klart har alle rett på en grunnleggende utdanning uten kostnader men bør dette virkelig innkludere høyere utdanning?
Jeg ser selfølgelig den samfunnsøkonomiske nytten av å ha personer med høyere utdanning i samfunnet, men jeg tror ikke folk slutter å ta høyere utdanning om de må betale litt for det, jeg tror heller det kan sikre en høyere kvalitet på utdanningen, siden høyere utdanning vil bli ett bevist valg, ikke noe som bare skjedde fordi en gikk almenn. For meg personlig er det også en ekstra motivasjon å vite at jeg betaler for mye i skolepenger til at jeg kan tillate meg selv å slakke av. Noen ganger innser jeg at jeg er mer konservativ en jeg tror:P

I dag har jeg skypet me Mamma og mitt favoritt søskenbarn Anne-Ma og nå er det tid for Britney Spears konsert:D

Nathalia på akutten

I dag har jeg hatt mitt første møte med det colombianske helsevesenet. Lørdagsmorgen falt Nathalia og slo hodet sitt og det verket fremdeles i dag så hun dro til legen og fikk beskjed om å dra til akutten. Akutten her en som en blanding mellom legevakt og akutten. Mange av de personene vi så der hadde nok bare blitt sendt til fastlegen i Norge, og i England hadde de blitt sendt hjem med beskjed om å ta en aspirin og komme tilbake om det ikke var bedre innen en uke.

Men tilbake til Nathalia: hun spurte pent om jeg kunne følge henne, noe jeg så klart gjorde. Vi dro først til Universitetssykehuset Javeriana som ligger ganske nærme sentrum, men der fikk vi beskjed om at vi måtte vente 4-6 timer før legen ville kunne se til henne, så vi dro ut til Universitessykehuset til Uniandes som ligger temmelig langt nord. Vi kom frem dit ca klokka 3 og ble sendt gjennom triage og innskriving relativt fort, men så ble vi sendt til feil avdeling og ble sittende der i 1,5 time før vi spurte hvor langt tid det egentlig ville ta, og de sa at de ikke hadde noen Nathalia Alvarez på sin liste. Det viste seg at en stakkars mann hadde sittet 1,5 time på det rommet vi skulle være. Så da gikk vi oppigjen til mottak og ble sendt til rett rom, og da gikk det plutselig fort. Nathalia ble undersøk, fikk en sprøyte med smertestillende, ble satt i en rullestol og sendt til CT og røntgen. Hun ble ufattelig glad av sprøyten hun fikk så røntgen delen gikk temmelig fort og underholdende. Mens hun var inne til CT spurte teknikerene meg et spørsmål jeg ikke helt forsto om røntgen så jeg svarte at jeg ikke snakker helt supert spansk enda, han responderte da med å mime røntgen av torax til meg!!!! ufattelig komisk å se på, og jeg slet for å holde meg alvorlig når den stakkars mannen prøvde å få meg til å forstå. Han hadde bare trengt å sagt det sakte:P Eneste vi måtte vente på var transportøren som trillet henne rundt, jeg var ikkje godtkjent som rullestoltriller.

Så måtte vi vente enda en time på resultatene og vi forlot ikke sykehuset før 2030, ergo 5,5 timer, hvorav 5 var venting. Men dagen har ikke vert helt uproduktiv, vi forlot sykehuset med masse tabeletter og ny kunnskap. Blandt annet observerte jeg at den vanligste skaden på mottaket var kvinner med blåmerker i fjeset, en av kvinnene vi så var rett og slett skambanket, og jeg har lært mye i tilfelle jeg engang skal være uheldig her.

Ting jeg har lært om det Colombianske helsevesenet i dag:

• Dra til det dyreste private sykehuset først, viss det ser dårligt ut er det mest sannsynlig det
• Dobbelskjekk alt, alltid! Colombianere tar ofte feil:P
• Uniandes forsikringen er super
• Der finnes et supert nummer for ambulanser i Bogota, som tar oss til det beste sykehuset med en gang
• Empuje betyr dytt (sorry Nathalia)
• Spis og drikk før du drar, ev bring nødproviant, Ting Tar Tid!
• Vi liker aksenter <3

Jeg slenger med litt bilder fra de siste ukene. Jeg har rett og slett ikke hatt ork til å skrive noe på bloggen for det har vært så mye å gjøre på universitetet. Og helgene har bare blitt spist opp i forsøket på å tilbringe mest mulig tid med de vennene jeg har fått her som skal tilbake til sine respektive hjemland etter dette semesteret. Jeg føler vi har kommet veldig nærme hverandre her siden vi alle er i samme situasjon og de fleste har samme innstilling og nyskjerrighet til livet og verden.

Jeff fra USA, Christina og Leo fra Tyskland og Luciana fra Australia

Når vi kom hjem lagde Nathalia te som belønning til meg

Utdrag fra innskrivingsskjemaet på det første sykehuset. Under årsak til ulykken er det andre punket "Evento terrorista", altså terroist hendelse.

En mann lagde masse spennende ting på bussen her en dag av en cola boks. Litt vanskelig å se men der er ett fly en blomst og ett hjerte.

Altfor søt bolle ting jeg spiste her en dag

En nydelig dag i parken ved universitetet sammen med Christina og Leo

Luci spilte gitar og alle sammen sang:) Fantastisk dag i sola som dukker frem altfor skjelden her

om å kjøpe solsikker

Sist torsdag tenkte jeg at jeg skulle gå av bussen litt før så jeg kunne kjøpe solsikkert av mannen som står ved den amerikanske ambasaden og selger blomster. Jeg gikk bort

Annka: God dag:) Hvor mye koster solsikkene?
Selger: God dag, mi reina (betyr min dronning, blir brukt som "love" i England eller "vennen" i Norge). Det koster 4000 for en og 10000 for 4
Annka: Jeg tar 4 da;)
*gir en 10000 lapp*
*selger gir Annka 4 solsikker
Annka: Tusen takk:)
.....og hun snur seg for å gå*
Selger: HEI, prinssesse, vent! Du skal ha igjen penger!

*selger gir Annka 4000*

*Annka forstår ingenting, utlendinger skal bli lurt, ikke få spesial pris*


10000 COP er 30 norske kroner forresten