Annka sin verden: Nathalia på akutten

I dag har jeg hatt mitt første møte med det colombianske helsevesenet. Lørdagsmorgen falt Nathalia og slo hodet sitt og det verket fremdeles i dag så hun dro til legen og fikk beskjed om å dra til akutten. Akutten her en som en blanding mellom legevakt og akutten. Mange av de personene vi så der hadde nok bare blitt sendt til fastlegen i Norge, og i England hadde de blitt sendt hjem med beskjed om å ta en aspirin og komme tilbake om det ikke var bedre innen en uke.

Men tilbake til Nathalia: hun spurte pent om jeg kunne følge henne, noe jeg så klart gjorde. Vi dro først til Universitetssykehuset Javeriana som ligger ganske nærme sentrum, men der fikk vi beskjed om at vi måtte vente 4-6 timer før legen ville kunne se til henne, så vi dro ut til Universitessykehuset til Uniandes som ligger temmelig langt nord. Vi kom frem dit ca klokka 3 og ble sendt gjennom triage og innskriving relativt fort, men så ble vi sendt til feil avdeling og ble sittende der i 1,5 time før vi spurte hvor langt tid det egentlig ville ta, og de sa at de ikke hadde noen Nathalia Alvarez på sin liste. Det viste seg at en stakkars mann hadde sittet 1,5 time på det rommet vi skulle være. Så da gikk vi oppigjen til mottak og ble sendt til rett rom, og da gikk det plutselig fort. Nathalia ble undersøk, fikk en sprøyte med smertestillende, ble satt i en rullestol og sendt til CT og røntgen. Hun ble ufattelig glad av sprøyten hun fikk så røntgen delen gikk temmelig fort og underholdende. Mens hun var inne til CT spurte teknikerene meg et spørsmål jeg ikke helt forsto om røntgen så jeg svarte at jeg ikke snakker helt supert spansk enda, han responderte da med å mime røntgen av torax til meg!!!! ufattelig komisk å se på, og jeg slet for å holde meg alvorlig når den stakkars mannen prøvde å få meg til å forstå. Han hadde bare trengt å sagt det sakte:P Eneste vi måtte vente på var transportøren som trillet henne rundt, jeg var ikkje godtkjent som rullestoltriller.

Så måtte vi vente enda en time på resultatene og vi forlot ikke sykehuset før 2030, ergo 5,5 timer, hvorav 5 var venting. Men dagen har ikke vert helt uproduktiv, vi forlot sykehuset med masse tabeletter og ny kunnskap. Blandt annet observerte jeg at den vanligste skaden på mottaket var kvinner med blåmerker i fjeset, en av kvinnene vi så var rett og slett skambanket, og jeg har lært mye i tilfelle jeg engang skal være uheldig her.

Ting jeg har lært om det Colombianske helsevesenet i dag:

Dra til det dyreste private sykehuset først, viss det ser dårligt ut er det mest sannsynlig det
Dobbelskjekk alt, alltid! Colombianere tar ofte feil:P
Uniandes forsikringen er super
Der finnes et supert nummer for ambulanser i Bogota, som tar oss til det beste sykehuset med en gang
Empuje betyr dytt (sorry Nathalia)
Spis og drikk før du drar, ev bring nødproviant, Ting Tar Tid!
Vi liker aksenter <3

Jeg slenger med litt bilder fra de siste ukene. Jeg har rett og slett ikke hatt ork til å skrive noe på bloggen for det har vært så mye å gjøre på universitetet. Og helgene har bare blitt spist opp i forsøket på å tilbringe mest mulig tid med de vennene jeg har fått her som skal tilbake til sine respektive hjemland etter dette semesteret. Jeg føler vi har kommet veldig nærme hverandre her siden vi alle er i samme situasjon og de fleste har samme innstilling og nyskjerrighet til livet og verden.