Pynting til jul

I går dro jeg og Nathalia til Homecenter for å kjøpe julepynt og litt ting til leiligheta. Vi kom hjem med litt mer enn litt:) Det kjekke var at det ble ikke så alt for dyrt.


Akkurat når har jeg en ganske rar følelse. Jeg har kjempe lyst å dra hjem til Norge med en gang men på samme tid skulle jeg ønske at jeg kunne være her lengre, spesielt nå når jeg ikke har så mye mer å gjøre. Det begynner å gå opp for meg at det blir lenge til neste gang jeg kan være sammen med de  jeg har blitt kjent med her, siden svært få blir her neste semester. Nå har jeg ikke flere ord så jeg legger på litt bilder:P

Å sette sammen ting er like vanskelig i alle land

Stua vår med ny tvbenk, ny lampe, nytt bilde, og ny julepynt

Den søteste dekkebrikken noen sinne:)

Shopping og Transmilienio

For to uker siden var jeg og Nathalia på shopping på det største kjøpesenteret i Bogota. For første gang siden jeg kom hit fant jeg skikkelig salg og billige varer:) Prisnivået på klær her i Colombia er nemmelig som i Norge, noe som er ganske ille med tanke på at lønnsnivået er langt under norskt nivå. En av de franske studentene her jobber som flygebladutdeler for 5000 cop i timen, noe som tilsvarer 15 norske kroner. Men det er helt vanlig betalt times betaling her, vaskedama vår får det samme.

Men tilbake til shopping. Mens vi var der begynte det å tordne helt sinnsykt, og lynet slo til og med ned i taket. Jeg finner det fasinerede at i et land som har regntid to ganger i året så har de ikke vanntette hus. Det drypper fra taket i alle store bygg inkludert bibloteket på universitetet. Jeg tror dette kommer til å bli ett litt rotete innlegg med mange digresjoner, er ikke helt konsentrert i dag:P

Da vi skulle hjem etter shopping turen måtte vi ta Transmilenioen i verste rushtid! Det var en opplevelse av de sjeldne. På endestasjonen til Transmilenioen er bare en perong og mange av bussene går fra samme område på perongen. Problemet er bare at dersom noen har fått seg en plass lengst fremme så står de der til sin buss kommer og nekter å flytte seg for å slippe noen forbi, dermed måtte vi til med spissealbuer.  Nathalia gikk først og klarte og trykke seg gjennom den mennesklige veggen, og hun drog meg inn etter henne. Problemet var bare at posene mine, men klær og ett dolokk hang fast i den mennesklige veggen. Vi halte og dro alt vi kunne i posene mens dørene lukket seg rundt oss, og det gikk med ett nødskrik. Det var som en scene fra en tegnefilm, vi halte alt vi kunne og posene løsnet akkurat i det dørene stengtes og vi fløy bakover med posene og dolokket etter. Posen til dolokket revnet nemmelig. Resten av turen var vi skvist mellom to gamle damer og siden på ett sete. Vi måtte begynne å bevege oss mot døra 2 stopp før vi skulle av og på vårt stopp måtte jeg nesten dra Nathalia ut av bussen:P OVERDOSE PÅ KROPSKONTAKT!

Selv om det kanskje er litt rosablogger aktig så legger jeg ut bilde av det jeg kjøpte meg:)

Bukse fra Zara:)

Støvletter, ca 200 kroner

Jakke, 160 kroner

Topp fra Kate Mossm Basement collection, ca 100 kroner

I går hadde jeg, Luci og Nathalia brunsj på Los Horitos, ett bakeri 10 min fra huset vårt. Før jeg og Luci dro på spa og fikk massage. Koster bare 100 kroner for en halvtime med massage:) Love it!

<3Søndag<3

Ett slags brød fylt med posjerte egg og sopp i ostesaus. Fantastisk godt.

Studentprotester... igjen

Studentene ved de offentlige universitetene her i Colombia er for tiden i harnisk over den forslåtte reformen i høyere utdanning, Ley 30. De siste 6-7 ukene har mange studenter streiket og hatt mange "små" demonstrasjoner og det toppet seg 10. november da over 200 000 studenter masjerte til sentrum fra de forskjellige universitetene. I forkant av den av den varslede store demonstrasjoen den 10. gikk presidenten ut og sa at dersom studentene avblåste demonstrasjonen skulle han trekke lovforslaget. Demonstrasjonen ble gjennomført etter planen!

De hadde oppnådd det de ville men allikevell bestemte de seg for å ødelegge dagen min. Jeg hadde nemmelig min verste dag i Colombia den dagen. (Resulterte i "jeg hater Colombia" status på facebook) Jeg hadde timer som vanlig frem til 13.00 så hadde jeg en prøve fra 15.30 til 17.00 på data slik at vi skulle kunne gjøre den hjemme på grunn av demonstrasjonene. Jeg var litt i tvil om jeg skulle dra hjem eller bli på universitetet for å ta prøven men jeg bestemte meg for å gå ned til bussholdeplassen for å se om det var noen busser der. Kan bussene komme seg inn til sentrum så kan de komme seg ut også. Der kom en buss som skulle til min del av byen, den måtte ta en alternativ rute, men det gikk greit for meg. Vi kjørte ett stykke sørover i byen før noen av pasasjerene begynte å krangle med bussjåføren om hvilken vei han skulle ta. Etterhvert blandet alle utenom meg seg inn, og det endte med at sjåføren kastet oss alle av ca 4 km fra universietet, det var ingen taxier der og trafikken tilbake mot universitetet sto stille så jeg måtte gå. Ikke nok med det men det begynte å regne. Skikkelig regne! Når jeg endelig kom tilbake til universitetet var jeg gjennom våt, jeg kunne like gjerne hoppet i sjøen med klær på. Til og med BHen min var våt på innsiden. Jeg prøvde forgjeves å trøke meg litt på håndtørkeren på badet men det hjalp lite, så jeg måtte sitte på det superkalde bibloteke i 3 timer før jeg endelig kunne dra hjem. Bussen brukte 1,5 timer på en tur som vanligvis tar 40 min i rushtrafikken, på grunn av en trafikkulykke som sperret veien. Rett og slett ikke min dag. Essayet ble bra da, vi skulle skrive om ting som er feil i Colombia:P Fikk 4 av 5:)

Nå på torsdag hadde jeg muntlig eksamen klokka 0840 og på vei inn til sentrum i taxi hørte jeg på radioen at det var varslet nye studentopptøyer, så taxi sjåføren sa at han skulle kjøre meg til sentrum så skulle han kjøre så fort han kunne nordover. Jeg fulgte hans eksempel og dro hjem så fort jeg kunne etter eksamenen. Heldigvis kom jeg meg hjem uten de helt store vansklighetene. Unngikk veien som går forbi det største offentlige universitetet siden det har en tendens til å starte der. De dagene det er varslet demonstarsjoner er sentrum fullt av opprørspoliti men jeg ser ikke helt nytten. De gjør faktisk ingenting! De bare står å ser på. de kunne i det minste dirigert litt traffikk!

Ubrukelig opprørspoliti

Det som irriterer meg mest med disse demonstrasjonene er faktisk ikke at de lammer hele Bogota men at de driver med ekstensivt hærverk som tagging og paintballing av alle offentlige og private bygg. Offentlige fordi de tilhører staten og private fordi de er kapitalistiske. Jeg synes også synd på butikkeierne i sentrum som må stenge butikkene sine i timesvis for å unngå ramponeringer. Hadde det ikke vært for hærverket så hadde jeg kanskje synes synd på studentene, eller kanskje ikke. Jeg synes faktisk at det er helt rettferdig at man betaler for høyere utdanning og ikke får den gratis slik som i Norge, spesielt i ett land som Colombia der en høyere grad utgjør en enorm forskjell på lønnsnivået. Utdanning er en ressurs vi drar nytte av hele livet, og som vil generere inntekt resten av livet, hvorfor skal vi få den gratis? Så klart har alle rett på en grunnleggende utdanning uten kostnader men bør dette virkelig innkludere høyere utdanning?
Jeg ser selfølgelig den samfunnsøkonomiske nytten av å ha personer med høyere utdanning i samfunnet, men jeg tror ikke folk slutter å ta høyere utdanning om de må betale litt for det, jeg tror heller det kan sikre en høyere kvalitet på utdanningen, siden høyere utdanning vil bli ett bevist valg, ikke noe som bare skjedde fordi en gikk almenn. For meg personlig er det også en ekstra motivasjon å vite at jeg betaler for mye i skolepenger til at jeg kan tillate meg selv å slakke av. Noen ganger innser jeg at jeg er mer konservativ en jeg tror:P

I dag har jeg skypet me Mamma og mitt favoritt søskenbarn Anne-Ma og nå er det tid for Britney Spears konsert:D

Nathalia på akutten

I dag har jeg hatt mitt første møte med det colombianske helsevesenet. Lørdagsmorgen falt Nathalia og slo hodet sitt og det verket fremdeles i dag så hun dro til legen og fikk beskjed om å dra til akutten. Akutten her en som en blanding mellom legevakt og akutten. Mange av de personene vi så der hadde nok bare blitt sendt til fastlegen i Norge, og i England hadde de blitt sendt hjem med beskjed om å ta en aspirin og komme tilbake om det ikke var bedre innen en uke.

Men tilbake til Nathalia: hun spurte pent om jeg kunne følge henne, noe jeg så klart gjorde. Vi dro først til Universitetssykehuset Javeriana som ligger ganske nærme sentrum, men der fikk vi beskjed om at vi måtte vente 4-6 timer før legen ville kunne se til henne, så vi dro ut til Universitessykehuset til Uniandes som ligger temmelig langt nord. Vi kom frem dit ca klokka 3 og ble sendt gjennom triage og innskriving relativt fort, men så ble vi sendt til feil avdeling og ble sittende der i 1,5 time før vi spurte hvor langt tid det egentlig ville ta, og de sa at de ikke hadde noen Nathalia Alvarez på sin liste. Det viste seg at en stakkars mann hadde sittet 1,5 time på det rommet vi skulle være. Så da gikk vi oppigjen til mottak og ble sendt til rett rom, og da gikk det plutselig fort. Nathalia ble undersøk, fikk en sprøyte med smertestillende, ble satt i en rullestol og sendt til CT og røntgen. Hun ble ufattelig glad av sprøyten hun fikk så røntgen delen gikk temmelig fort og underholdende. Mens hun var inne til CT spurte teknikerene meg et spørsmål jeg ikke helt forsto om røntgen så jeg svarte at jeg ikke snakker helt supert spansk enda, han responderte da med å mime røntgen av torax til meg!!!! ufattelig komisk å se på, og jeg slet for å holde meg alvorlig når den stakkars mannen prøvde å få meg til å forstå. Han hadde bare trengt å sagt det sakte:P Eneste vi måtte vente på var transportøren som trillet henne rundt, jeg var ikkje godtkjent som rullestoltriller.

Så måtte vi vente enda en time på resultatene og vi forlot ikke sykehuset før 2030, ergo 5,5 timer, hvorav 5 var venting. Men dagen har ikke vert helt uproduktiv, vi forlot sykehuset med masse tabeletter og ny kunnskap. Blandt annet observerte jeg at den vanligste skaden på mottaket var kvinner med blåmerker i fjeset, en av kvinnene vi så var rett og slett skambanket, og jeg har lært mye i tilfelle jeg engang skal være uheldig her.

Ting jeg har lært om det Colombianske helsevesenet i dag:

• Dra til det dyreste private sykehuset først, viss det ser dårligt ut er det mest sannsynlig det
• Dobbelskjekk alt, alltid! Colombianere tar ofte feil:P
• Uniandes forsikringen er super
• Der finnes et supert nummer for ambulanser i Bogota, som tar oss til det beste sykehuset med en gang
• Empuje betyr dytt (sorry Nathalia)
• Spis og drikk før du drar, ev bring nødproviant, Ting Tar Tid!
• Vi liker aksenter <3

Jeg slenger med litt bilder fra de siste ukene. Jeg har rett og slett ikke hatt ork til å skrive noe på bloggen for det har vært så mye å gjøre på universitetet. Og helgene har bare blitt spist opp i forsøket på å tilbringe mest mulig tid med de vennene jeg har fått her som skal tilbake til sine respektive hjemland etter dette semesteret. Jeg føler vi har kommet veldig nærme hverandre her siden vi alle er i samme situasjon og de fleste har samme innstilling og nyskjerrighet til livet og verden.

Jeff fra USA, Christina og Leo fra Tyskland og Luciana fra Australia

Når vi kom hjem lagde Nathalia te som belønning til meg

Utdrag fra innskrivingsskjemaet på det første sykehuset. Under årsak til ulykken er det andre punket "Evento terrorista", altså terroist hendelse.

En mann lagde masse spennende ting på bussen her en dag av en cola boks. Litt vanskelig å se men der er ett fly en blomst og ett hjerte.

Altfor søt bolle ting jeg spiste her en dag

En nydelig dag i parken ved universitetet sammen med Christina og Leo

Luci spilte gitar og alle sammen sang:) Fantastisk dag i sola som dukker frem altfor skjelden her

om å kjøpe solsikker

Sist torsdag tenkte jeg at jeg skulle gå av bussen litt før så jeg kunne kjøpe solsikkert av mannen som står ved den amerikanske ambasaden og selger blomster. Jeg gikk bort

Annka: God dag:) Hvor mye koster solsikkene?
Selger: God dag, mi reina (betyr min dronning, blir brukt som "love" i England eller "vennen" i Norge). Det koster 4000 for en og 10000 for 4
Annka: Jeg tar 4 da;)
*gir en 10000 lapp*
*selger gir Annka 4 solsikker
Annka: Tusen takk:)
.....og hun snur seg for å gå*
Selger: HEI, prinssesse, vent! Du skal ha igjen penger!

*selger gir Annka 4000*

*Annka forstår ingenting, utlendinger skal bli lurt, ikke få spesial pris*


10000 COP er 30 norske kroner forresten

Ting jeg liker i Colombia

1. Alle smiler, hele tiden Med tanke på historien og utfordringene Colombia har i fremtiden er jeg imponert over at alle er så positive. Tilsvarende tilstander i Norge hadde ført til kollektiv depresjon.
2. Svært billige skjerf
3. Det er mulig å ta taxi over alt uten at studentbudsjettet dør, det samme gjelder alle andre tjenester som vaskehjelp, manikyr etc.
4. Treningssenteret på campus. Det er helt nydelig og har alt jeg trenger
5. Isen på restauranten Crepes & Waffles. Om jeg kommer hjem til Norge og er på størrelse med et hus er dette grunnen.
6. Nyskjerrigheten alle har til utlendinger. Selv om det blir litt mye til tider er det kjekt å føle seg unik:)
7. Alt er åpent alltid, matbutikkene er åpne fra 7 til 10 og de fleste andre butikker fra 10 til 7-8 også på søndager. En kan også bestille alt på døren her på de fleste tidspunkt  når jeg skriver alt så mener jeg alt, matvarer, medisiner, lege, pizza, klær etc. Ett drømme land for folk med angorafobi.
8. Været, selv om vi nå er midt i regntiden og det er kaldt er det fremdeles svært skjelden mindre en 10 grader, og det regner kun periodevis og sola dukker frem nesten hver dag, om bare for en liten stund. Definitivt å foretrekke over været i England, hvor skyene ligger lavt fra oktober til mars.
9. Arequipe. Smaker som HaPå og kan brukes på alt her. Is med arequipe saus slår aldri feil.
10. Det enorme utvalget i ferske frukter og grønnsaker. Bananer rett fra jungelen som omtrent ikke koster en ting. Jeg elsker å prøve nye frukter, jeg liker ikke alle men har funnet mange jeg kommer til å savne når jeg flytter hjem.

Ting jeg ikke liker i Colombia

Ting jeg ikke liker generelt men mest her i Colombia

1. At hele Bogota blir stoppet av utagerende student protester. Det er i hovedsak venstreorienterte studenter fra de offentlige universitetene som protestere, og siden Uniandes er det høyest profilerte private universitetet her så er det mange protester rettet hit. Tidligere har de kastet malingsballer men i dag hørte jeg rykter om at de har oppgradert til murstein, og den allerede strenge sikkerheten her er skjerpet. Den amerikanske ambassaden har sendt ut advarsel til amerikanere her men jeg har ennå ikke hørt noe fra den norske utenrikstjenesten. Jeg holder i bakhodet at amerikanerne er litt nervøse av seg og avventer panikken. Mest av alt blir jeg irritert for demonstrantene ødelegger så mye, de tagger over alt og stopper trafikken i en by som allerede har store problemer i trafikkavviklingen, og de fleste offentlige universitetene har steng for å prøve å begrense opprørene og beskytte eiendom. Grunnen til at de demonstrerer er en ny lov som vil gi private aktører tilgang til offentlige universitet. Men jeg kan ikke si helt hva jeg synes om loven fordi jeg ikke har satt meg inn i den.
2. Menn som roper på meg som om jeg skulle være en katt (pszpszpsz), det er faktisk veldig vanlig her i Colombia.
3. Gutter(og jenter) som har buksa så lavt, (skjøtet så høyt) at undertøyet vises. Undertøy skal kun vises til spesielt utvalgte
4. Folk som trener i dongribukse, og som ikke dusjer etter på. Jeg finner det litt paradoxalt at alle i Bogota dusjer hver eneste dag uten unntak, men ikke etter å ha trent. Mange bare skifter klær og sprayer på litt parfyme.
5. Ett sammenhengende øyebryn
6. Overraskelse quizzer i timene
7. Enorme mengder med gruppearbeid, og noen av de tilhørende gruppemedlemmene.
8. At folk stirrer på meg fordi jeg er blond, har hatt perioder med mild paranoia for at jeg har noe i fjeset siden alle stirrer, men nå har jeg innsett at det er kun fordi jeg er utenlandsk.
9. Mohaikaner sveis som går over i en hockey. Er sikkert den mest populere sveisen her, men jeg skjønner ikke at noen kan synes det er fint.
10. At jeg ikke har lov til å kose med vakthundene her, jeg synes synd på dem som bor i hundegården ved treningssenteret hele livet og valser rundt på campus hele dagen, uten kos.

Latskap og Fløtekarameller

Denne uka har jeg endelig følt at jeg har kontroll på ting, jeg forstår alt som blir sakt i timene og det kommer ikke lenger som en overraskelse at vi hadde lekse. Jeg har også mer kontroll på språket når jeg snakker:)

Apropo snakking; de fleste morgener tar jeg taxi til campus fordi jeg konstant er forsent ute, men turen koster bare mellom 20 og 24 kroner så det er ikke så dyrt. Men sett i forhold til de 4,5 det koster å ta bussen så er det litt. De fleste taxisjåførene er pratsomme og vil vite litt om Norge. De fleste anntar at vi snakker engelsk og at det er kaldt og mørkt hele tiden, en missoppfatning jeg mer gjerne retter opp og legger ut i det vide og det brede om hvor vakkert Norge er. Jeg burde få støtte fra VisitNorway. Men det er vell sant som Max Manus sier: "Det finnes ingen større patrioter enn vi nordmenn når vi er utenfor landets grenser" , ha skrev det attpåtil når han var på dette kontinentet. Men tilbake til taxisjåførene, vanligvis er det snille gamle menn, men en og annen gang dukker det opp yngre sjåfører. Her en dag var det en som  lurte på hva jeg synes om musikken her og hvilke sanger jeg liker, jeg svarte at jeg likte det meste av musikken men at jeg ikke vet hva sangene heter siden jeg stort sett bare hører dem på radio. Det endte med at han gav meg en CD og lurte på hva jeg het slik at han kunne finne meg på facebook, aldri før har jeg hvert så glad for at navnet mitt er umulig å stave i utlandet! Kombinasjonen av G og J finnes vist kun i Norge:)

Min nye CD

På fredag hadde jeg min første skikkelig skumle opplevelse her utenom den karibiske kua. Jeg skulle gå ut av bussen og akkurat i det jeg satte foten i bakken kom det en idiot på motorsykkel som prøvde å kjøre forbi bussen på den 30 cm mellom bussen og forthauet. Hvorfor tror han egentlig at bussen stopper? På gøy? Han måtte jo kunne tenke seg til at det ville komme folk ut. Men jeg klarte heldigvis å trykke meg inntil bussen med ett nødskrik og kom fra det med liv og helse i behold. Hørte foresten at i gjenomsnitt to personer omkommer i trafikken hver dag kun i Bogota. Det kommer ikke som en overaskelse.

I går gjorde jeg absolutt ingenting, eller jeg ryddet i leiligheten siden vaskedama ikke kom forge uke siden det var en offentlig helligdag, men det tok ikke lenge. Så gikk jeg på butikken for å handle inn til middag. Hater egentlig å handle på lørdager, er så ufattelig masse folk der. Litt som storgata under Molde Jazz. Det ble ikke bedre av at Exito(matvarebutikken) var full av dansende bjørner.

Legg merke til at den lille jenta blir bumpet ned av en bjørn

I dag derimot har jeg vært tilsvarende effektiv. Jeg har gjort lekser og kokt karameller. Karamellene var ganske interesant fordi jeg brukte ingen oppskrift, tok litt smør, litt fløte og litt sukker og lot det stå til. Måtte til med litt nødhjelp på nett når det skilte seg og så mildt sagt katastrofalt ut, men det ordnet seg på ett vis selv om konsistensen ikke virket lovende. Trodde prosjektet var misslykket helt til jeg tok dem ut fra kjøling:)  De smakte godt og fikk den ønskede konsistensen.

Småsøte karameller

Luci introdeserte meg for en ny frukt her en dag. Den kalles Pitahaya eller dragefrukt og har konsistens som en kiwi men smaker litt som en blandig mellom en søt kiwi og en pære.

Oppdaget at dopapiret jeg kjøpte på lørdag dufter godt, litt rart med velduftende dopapir.

Utrygg skolevei

Sist uke fikk vi i lekse å skrive om denne videoen i spansk. Og for de av dere som ikke kan spansk handler den om hvordan en del barn kommer seg til skolen i Colombia. De kan velge mellom å gå i 2 timer i farlig område eller ta kabelen i 30 sekunder. Kabelen er 800 meter lang og 200 meter overbakken og barna når en toppfart på nesten 50km/t. Når de kommer hjem fra skolen har de med seg forsyninger til landsbyen. Det skumle er at ingen vet hva kabelen faktisk tåler, og som dere kan se i videoen er utstyret gammelt og imporvisert. Staten vil ikke bygge bro fordi landsbyen er forliten. Men jeg synes denne videoen illustrerer godt ønsket disse barna har for å gå på skolen, kanskje norske barn kan lære litt?

Annka + Det Karibiske Hav = Kjærlighet Ved Første Blikk

Da kommer et sent innlegg om mine eventyr på ved den karibiske kysten. på tross av ferien har jeg rett og slett ikke hatt ork til å skrive ett innlegg pluss at jeg måtte få litt bilder fra Luci. Men i dag er overskuddet tilbake etter å ha sovet i 11 timer og våknet opp til en lang samtale med Marianne:)

Men ja, sist mandag reiste jeg ut til den karibiske kysten. Jeg reiste på ettermiddagen og sjekket vell inn på hotellet rundt 7, dumpet bagen på rommet og dro inn til byen for å møte Danillo og Luci for middag. Mens vi satt og spiste kom en gruppe dansere forbi. Jeg fikk faktisk filmet litt av den tradisjonelle dansen de danset, siden jeg faktisk husket kameraet mitt.

Resten av kvelden ble tilbrakt på muren som omringer det historiske senteret i Cartagena.

Tirsdag sto jeg tidlig opp for å ta turen ut til Playa Blanca på øya Baru. For å komme dit måtte vi ta en båt og vi ba taxisjåføren om å ta oss til kaia for båtene til Playa Blanca. Jeg misstenker at han ikke tok oss til hovedkaia men til kaia til en venn. Båten lå nemmelig i et fiskebåt område og vi betalte en del mer en forespeilet. Men siden vi ikke viste om andre alternativer, tok vi båten ut. Synet som møtte oss var ubeskrivelig, hvite strender så langt øyet kunne se og krystallklart turkist hav. Luci og Danilo leide ett skap for å sette fra seg sekkene, de reiste nemmelig rundt langs hele kysten i hele ferien. Så gikk vi for å finne oss en flekk med sand, men det var ikke lett, langs hele stranda var det folk som prøvde å selge oss telt, stoler eller mat. Det var rett og slett slitsomt. Når vi til slutt fikk lagt oss ned fikk vi bare så vidt ligge i fred, selgere kom opp til oss hele tiden og de tok ikke nei for et svar de bare forstatte. Noen damer begynte til og med å massere meg og Luci etter at vi hadde sagt at vi ikke var intereserte. Den eneste plassen vi fikk være i fred var i vannet mens vi snorklet. Eller for alt jeg vet kan det være at noen prøvde å selge oss ting der også men vi kunne ikke høre det fordi vi var under vann:P Skulle virkelig ønske jeg hadde ett undervannskamera så jeg kunne ta bilde av alle fiskene i korallrevene. Der var fisker i alle verdens farger og former. Helt fra bare en centimeter til ca 30cm. Noen svømte alene og andre i store stimer. Rundt klokka 4 dro de fleste turistene fra stranda og bare noen få backpackere ble igjen, de lokale dro tilbake til landsbyen og stranden ble ett fredlig paradis! Vi satte opp teltet like ved politistasjonen på stranda og de passet på sekkene mens vi dro til landsbyen for å spise middag hos en dama vi leide oppbevaring hos. Den eneste måten å komme dit på var på motorsykkel på den værste veien jeg noen gang her sett. Det var en sandvei med enorme innsjøer av vann, noen steder så dypt at det gruglet fra eksospotta, skulle ønske jeg hadde tatt ett bilde men jeg hadde nok med å klamre meg fast. Når vi kom frem så vi at landsbyen hadde langt fra den standarden vi var vant med. Der var ingen skikkelige gater, bare gjørmete veier men noe som kunne minne om grønt kloakkgress. Inne i huset var det rent men ingen super standard. De hadde ikke innlagt vann så for å skylle ned i do måtte vi fylle opp sisterna med ei bøtte. Men maten var god og barnebarna til Margarita synes det var kjempe kjekt å snakke med oss utlendinger. De flettet til og med håret mitt. Etter middag gikk turen tilbake til stranda, og der var det helt mørkt. Vi gikk ett stykke ned på stranda og møtte en gruppe backpackere fra Argentina og Tyskland, vi satt og snakket med dem til midnatt. Når vi gikk tilbake til teltet, hadde vi bare en lommelykt på deling og jeg gikk og kikket på stjernene, mitdvei skulle jeg til å ta ett skritt da jeg hørte att noe bevegde seg foran meg. Det viste seg at det var ei ku, ei DIGER sandfarga ku, med enorme horn. Heldigvis ungikk vi sammestøt men det var veldig nærme. Resten av natta lå jeg å hørte å kuene som gikk forbi teltet i halvsøvne. Så når klokka ble 6 sto jeg opp og gikk ut for å snorkle. Jeg hadde stranda og revet nesten helt for meg selv og siden ingen hadde forstyrret fiskene var det enda flere en dagen før. Etterhvert våknet de andre og vi spiste frokost på stranda før vi spurte politimennene om den beste måten å forlate øya. De sa at vi kunne få noen til å kjøre oss til fergekaia på andre siden av øya og ta ferga og så buss til Cartagena. Dette var billigere for 3 personer enn hva vi betalte per person på turen ut. Veien til fergekaia var litt bedre en den til landsbyen men periodevis støvete og gjørmete. Så vi så ikke ut når vi kom frem. Jeg satt på en sykkel med sekken til Luci og Luci og Danilo satt på en sykkel. Var forresten svært ubehagelig å sitte på med motorsykkel med sekk på ryggen, gjorde at jeg virklig måtte jobbe for å holde balansen, så magemusklene fikk virkelig trening.  Veien var så humpete at jeg var sikker på at nyrene mine kom til å løsne, men jeg tror de er der ennå.

Når vi kom frem til Cartagena spiste vi lunsj før Danilo og Luci tok bussen videre og jeg ruslet litt rundt i det historiske senteret i Cartagena. Det var den blandet opplevels, byen var fin men i motsettning til resten av hva jeg har sett av Colombia var menneskene her ødelagte av turisme. Alle ville selge noe og de som ikke ville selge noe kom med tilrop av ymse og diverse slag. Til tider føltes det som jeg vandret naken på ett bygningsområde, så jeg dro tilbake til hotellet etter noen timer. Når jeg fikk dusjet av meg støvet fra turen så jeg at jeg var solbrent på rumpa etter all snorklingen. Det var kun den som stakk opp og sjøvannet har tydligvis vasket av solkremmen.  Den kvelden spiste jeg middag alene, ikke bare at jeg spiste alene men jeg var den eneste personen i sushi restauranten på hotellet. Meget rar opplevelse. Heldigvis var det en tv der:)

Torsdags morgen våknet jeg opp uten en linse og med et super rødt øye. Det så ut som jeg hadde gått dagevis uten søvn, men kun på ene øye. Tror den måtte ha blitt irritert av alt støvet. Så etter å ha spist frokost, solte jeg meg ved bassenget på hotellet og ut på formiddagen dro jeg til byen for litt sightseeing, men med kun en linse var det litt slitsomt  men jeg fikk kjøpt garn så jeg kan strikke ullsokker til Marianne:) Rundt 3 begynte det og regne skikkelig så jeg returnerte til hotellet. Med alt regnet var det lite å finne på uten regnkler så jeg stå på tv resten av kvelden. Fredag var det tid for å returnere til Bogota, men først etter noen timer med soling ved bassenget:)

Denne uka har det ikkje skjedd stort. Spansken min tok veldig utbytte av reisingen siden jeg måtte snakke spansk hele tiden. Det føles som om jeg har hatt ett lite gjennombrudd:) Tirsdag hadde en gjeng av oss middag hos Luci, og alle lagde noe. Jeg lagde fiskesuppe, Luci og Leo lagde vegitabilske" kjøtt"boller i tomatsaus, Adrian lagde salat og Jeff lagde reinsdyrsbesj (oreoboller som ser ut som nettopp det). Vi hadde det kjempe koslig og Leo overnattet med meg siden hun bor langt utenfor byen. Onsdag var jeg så trøtt at i stedet for å være på universitetet og jobbe i den lange pausa jeg har midt på dagen så dro jeg hjem og sov middag i 4 timer. Før jeg dro tilbake til universitetet klokka 5. Fredag ruslet jeg rundt i ett område av Bogota jeg kun har vært i på kveldstid, Galerias. Om kvelden er det nemmelig et bar og restarant område men på dagtid er det mange små butikker der. Jeg hadde kjøpt for lite garn til sokkene i Cartagena men heldigvis fant jeg garn fra samme leverandør, i samme farge, fra samme parti i Galerias.Så næ er jeg ferdig med en sokk. På lørdag hadde koret til Uniandes konsert og siden Luci synger der tok jeg meg en tur. Jeg ble kjempe forsinket siden en av hovedveiene herifra til sentrum var stengt pga veiarbeid og jeg ble stående i traffikken i nesten en time. Men heldigvis hadde jeg en hyggelig og pratsom sjåfør. Nå er det lekser som står for tur.

Tre glade turister

Klokkeporten i Cartagena

Playa Blanca

Hule med massevis av flaggermus i, jeg gikk ikke inn siden flaggermus er den største bæreren av rabies

Playa Blanca

Meg og Danilo nyter roen på Playa Blanca om morg

Området rundt huset til Margarita, om du trykker på bildet så det blir stort vil du se at de bruker ei grein som strømstolpe

En stykk norsk turist blir flettet, frisøren min kommenterte at håret mitt var veldig flokete og at jeg måtte børste det mer

Den ene jenta fikk de Norske, Australianske og Brazilianske flaggene på gipsen. Regner med at hun ble kjempe populer på skolen dagen etter siden jeg fikk inntrykk av at utlendinger va skjelden vare i landsbyen.

Utsikt fra hotelrommet mitt

Båtturen ut.

Danilo på båttur

Villavicencio

Denne uken har det vært høstferie her, og aldri har jeg trengt det mer. Har vært ubeskrivelig godt med en pause i sol og varme. Ferien startet med en helg i Villavicencio hvor Nathalia kommer fra. Villavicencio ligger nede på ca 400 moh og er mer som en tropisk regnskog. Alt er grønt, varmt og fuktig.
Vi tok bussen fredags ettermiddag men kom ikke frem før langt utpå kvelden på grunn av veiarbeid. Colombia har definitivt et forbedringspotensiale når det kommer til traffikkdirigering. Men vi kom frem til slutt og spiste middag med foreldrene hennes. Så skulle vi en liten tur ut for å se på byen og livet, men på vei hjem stakk vi innom en kompis av Nathalia for å gratulere ham med dagen. Vi ble der til halv 5:P

Lørdag hadde vi en avtale med ei dame som kom og ordnet neglene våre klokka 7! Men helt om natta er helt om dagen! Min første manikyr og pedikyr var en behagelig opplevelse, med peeling, skrubb, filing og lakking. Føttene mine var som nye. Kan lett bli vandt til det, det kostet nemmelig bare 45 kroner per person for at hun kom hjem til oss og gav oss manikyr og pedikyr.

Etter litt frokost var det tid for dyrehagen, Bioparque los Ocarros. Hovedattraksjonen, beltedyrene, som har gitt navn til parken var en nedtur. De sov inne i husene sine. Men det var mange andre spennende dyr der, det fleste av dem fredede og mange direkte utrydningstruede, felles var at alle har sitt naturlige habitat i Colombia. Jeg hadde en drøm om å få se en vill ape, men hadde ikke så altfor store håp side de er ganske sky. Men mens vi så på Andacondaene som nettopp hadde spist kom det en liten apekatt ned fra ett tre på jakt etter mat og venner:)


En vill ape (mico) på besøk inne i dyrehagen

Hodet på den størst andacondaen, bildet viser bare 10% av slangen



Chingüire, ser ut som ei blanding av gris og marsvin, ikke utryddningstrua

Tigrillo, tiger på størrelse med en stor huskatt, veldig utryddningstrua

Norsk turist, lagt utenfor sitt naturlige habitat

Eddekoppape, utrydningstrua

Kjedelig sovande gigant beltedyr, sårbar for utrydning

Papegøye

En liten skillpaddefamilie

Den styggeste skillpadden jeg har sett i mitt liv. Det som ser ut som tang som stikker ut av skjellet er hodet!!!!!

Pittesmå skillpadder, men på grunn av zoomen ser de normale ut. Den minste var ca 5 cm.

Når vi kom ut av dyrehagen så vi at bakdekket var punktert, ikke at det kom som en overraskelse, veistandarden er ikke som i Norge. På noen veier kjenner jeg att nyrene løsner. Vi kjørte til nærmeste dekkstasjon, som det finnes millionvis av her, ca hver kilometer langs veiene.  Så kjørte vi tilbake til byen for lunsj. Etter lunsj gikk turen til ett basseng i Primavera, ett gated community. Det betyr at kun de som har hus/tomt inne på området har tilgang inn på området. Å snakk om nyldelig område! Husene var digre og det var tropisk skog mellom dem, det var en egen stall med ridebane for beboerne og et digert basseng område som nesten vart tomt siden de fleste hadde basseng i hagen. Tok ingen bilder:( På vei hjem stoppet vi for å kjøpe is og akkurat i det vi var på vei tilbake til bilen, begynte det å regn. Jeg har aldri sett slikt regn før. Vindusviskerne klarte ikke å ta unna vannet og veiene ble til elver. Vi klarte å kjøre hjem til foreldrene til Nathalia og når vi parkerte bilen i gata sto vannet 10 cm opp over dekkene. Etter en time var det over og veiene var tørre igjen.

Mens det regnet sov Nathalia litt og Aura, mamman til Nathalia, lærte meg å lage arepas. Jeg synes att resultatet ble bra og ingen klagde under middagen:) Jeg skal definitivt lage arepas når jeg kommer hjem til Norge:)

Arepas:)

Etter på dro vi til en restaurant for å se et bikini moteshow. Jeg har aldri før følt meg så uattraktiv; modellene var nydlige og etter showet var det en plastisk kirurg som delte ut visitkort. Er en litt annen kultur for det her. Så dro vi til en lokal uteplass som spilte tyisk colombiansk musikk, jeg var egentlig litt sliten etter dagen så jeg ble sittene å se på folk. Det viser seg at fulle folk oppfører seg likt i alle land.  Men det var definitivt en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, kjekt å se noe typisk colombiansk uten de helt store vestlige inflytelsene.

Søndag sov vi lenge, og etter på dro vi ut til landstedet for lunsj sammen med tantebarna til Nathalia. På veien dit ringte Aura til mannen som bor der og ba ham om å slakte en av hanene, så når vi kom dit lå hanen ferdig ribbet. Aura gjorde opp hanen og vi barna matet fiskene i elva med haneinnvoller. Det var kjempe kjekt helt til fiskene gikk lei av innvoller og begynte på meg i stedet. De bet ikke hardt, mer som kiling men ingen av de andre ble bitt og de var på meg konstant. Mulig at de var første gangen de smakte utlending:P Landstedet var en jord lapp der de dyrker forskjellige frukter og grønnsaker til eget forbruk, sammen med hønene. Jeg fikk være med å høste avokadoer rett fra trærne:)

Annka og Sofia, vi måtte ha på oss hatt fordi vi var for hvite

Mate fisker med innvoller og Annka

Veien ut til landstedet, gjennom en elv

En ananas åker, det var faktisk nytt for meg at ananas vokser under jorda, jeg har alltid innbilt meg at de vokser på trær.

Resten av uka kommer i en annen post:) Snart..... Trenger bare litt strikke pause først og vaskedama skal vaske rommet mitt:)