2600 meter nærmere stjernene

Etter den lille oppdagelsesferden i går ble jeg egentlig helt slått ut. Kroppen min har ikke tilpasset seg høyden og det tar på. Matlysten er på bånn og jeg sover dårlig men det skal vist gå over på 24-72 timer:) resten av dagen i går så jeg på film og koste meg på rommet. Da jeg våknet i dagtidlig føltes kroppen mye bedre, så jeg satte meg ned for å se siste delen av dagens etappe i Tour de France på spansk. De spanske kommentatorne var en stor nedtur i forhold til Paasche og Kaggestad på Tv2 men sånn er livet.

Fontene elve ting i Candeleria

Midt i bakken, utsikt nedover

Midt i bakken, utsikt oppover

Så var det til for å finne sentrum av Bogota, La Candeleria. Fra hotellet er det cirka 6 kvartal å gå til nærmeste Transmilenio stopp. Transmilenio er bybusser med egne kjørefelt og stoppesteder. Mer som en trikk på hjul egentlig. Ganske komplext system men jeg fant frem til slutt. La Candeleria er en fantastisk by del men den fremhever vikelig kontrastene her i Colombia. Der var det mange formelt kledde på veg til og fra jobb og mange gateselgere ol i gamle klær og noen få på midten. Staslige bygdinger fra koloni tiden ved siden av falleferdige rønner. Candeleria ligger under fjellsiden der universitetet jeg skal gå på ligger. Og når jeg sier fjellsider så mener jeg fjellside. Jeg gikk ett stykke oppover før mangelen på rødeblodlegemer slo inn. Hadde sikker 95% av maks puls på toppen!!! Rett neden for rønna i nedover bakken ligger de gamle staselige bygningene, slik som parlamentet, og flere departement, og rett til høgre ligger noen av de nye universitets bygningene.

 En ting er sikkert: Colombia er bra for selvtilliten. Siden jeg er den eneste blondina jeg har sett i dag og langt over gjennomsnittet høg her, blir det litt oppmerksomhet, og som reservert nordmann er jeg ikke vant til at fremmede snakker til meg. Men her er det helt vanlig. Folk snakker sammen i køen på butikken og på busstoppene uten å kjenne hverandre. En annen ting som vil ta litt tid å bli vant til er den stadige kroppskontakten. På stappfull Underground i London er det ingen som dulter bort i hverandre. Men her har de vist ingen slike reservasjoner og ingen sier unnskyld  om de dulter bort i noen andre. Men sånn generelt er colombianere er imøtekommende og smilende folkeslag, og alle har hatt enorm tolmodighet med min stoltrende spansk med i slag av engelsk og miming. Takk alle høgare makter for kroppsspråk:D

Matmessig er jeg litt mer skeptisk. Kjøtt og fisk finnes ikke i frysedisken men selges fra vogner eller små butikker på gata. De har godt utvalg i brødvarer med fyll av ymse og diverse slag, men ikke grovt brød som i Norge. Matvare butikkene han nok generelt en litt lavere standard en det jeg er vant til men i dag fant jeg havregryn og yogurt;) så jeg overlever nok. oooooh de har forresten de beste bananene jeg har smakt i mitt liv:D Søte og gode. All frukt her er superfersk, nesten rett fra treet:)

Været her er som en tidlig norsk sommerdag, genser og bukse vær med innslag av regn. Når der regner blir det egentlig ganske kaldt, men når det er sol varmer den skikkelig. Alt dette fant jeg ut i dag, så været er skiftende slik som i Norge:)

Dersom noen har tips om hvordan enn fremskynder dannelsen av rødeblodlegemer tas de imot med takk:)