På bærtur

Jeg klarte å gå meg vill for første gang i dag! Det var etter at jeg hadde møtt noen av de andre internasjonale studentene for å gå sammen til departementet for sikkerhet for å registrere oss og for å få ID kort for utlendinger. Det tok litt tid siden vi først måtte ta blodtype test (jeg er fremdeles O+), ta bilder 3x4 cm med BLÅ bakgrunn og sette inn ca 400kr i en bank. Når vi kom dit måtte vi først stå i kø for å få utdelt ett skjema. Der etter måtte vi fylle det ut, og fyttikatta det var utfyllende, alder, høgde, foreldre, kjennetegn osv. Så måtte vi stå i kø for å levere inn skjemaet, pass og alle dokumentene som hørte til. Så måtte vi vente ca 20 min for at de skulle ta bilde og fingeravtrykk, først manuelt, deretter på data. Vente mer. Så nye fingeravtrykk fordi de første ikke var gode nok. Så enda mer venting, før vi endelig fikk tilbake passene våre og fikk beskjed om at vi måtte komme tilbake om 2 uker for å hente kortene. BYRÅKARTI på høyt nivå. Jeg skal aldri mer klage over norske instanser!

Så kommer jeg til delen der jeg gikk meg vill. Siden alt tok så lang tid så var jeg sent ute til lunsj med ei jente som kanskje hadde ett rom ledig. Derfor ventet jeg ikke på de andre men gikk tilbake til transmilenio stoppet alene. Eller prøvde å gå dit men et eller annet sted på veien gikk det skeis, helt skeis. Jeg hadde ingen anelse om hvor jeg var så jeg spurte en snill dame på gaten etter veien, men hun sendte meg enda lengre på bærtur. Til slutt måtte jeg bare lese litt på skilt og navigere etter fjellene på østsiden av Bogota etter ca 1 time med meningsløs gange fant jeg endelig tilbake, men dagens utur sluttet ikke der. Bussen som kom var ikke så veldig full men på neste stopp endret det seg. Den ble sprekkfull! Tørst, sulten og sliten ble jeg stående på den glovarme bussen uten frisk luft i noe som føltes som en evighet. Heldigvis fikk jeg satt meg ned rett før jeg besvimte, men det er lenge siden jeg har vært så nærme å havne i bakken.

Arepa

Alt gikk bra til slutt:) Som det vanligvis gjør. Jeg kom fram til sentrum, møtte jenta og fikk meg mest sannsynlig ett sted å bo:) Fikk meg også etterhvert mat og drikke i kroppen. I dag prøvde jeg en typisk colombiansk rett som heter Arepas. Det er lagd av mais mel og fås med forskjellig fyll, men ost er vanligst.

Konsistensen kunne minne litt om nybakt kveitebolle men med som semulegryn i. Smaken er det litt værre å beskrive, men godt var det. Regner med at der smaker mais mel men siden jeg ikke har spist noe lagd av maismel før så kan jeg ikke si det for sikkert.