På tur til Bogota

Det er ganske fascinerende hvor mange forskjellig mennesker en kan observere mens man reiser, akkurat nå sitter jeg på flyet sammen med en colombiansk dame som har like varm personlighet som hun har på seg parfyme, meget spandabelt på begge fronter. Foran meg sitter en eldre herre som må åpne og lukke vinduet 3 ganger hver gang han våkner slik at alle andre i vårt område våkner. Bak meg sitter en gutt på min alder som er meg for 6 måneder siden. En utvekslings student full av optimisme og begrensede spanskkunnskaper, med store forhåpninger om å få tid til å reise hele landet rundt. Jeg har ikke hjerte til å snu meg å knuse forventningene hans, han oppdager sikkert fort nok at studier i Colombia er noe helt annet enn i Europa.  At det kommer til å bli en opplevelse han kommer til å vokse på og lære mye nytt, men at det mest sannsynlig blir alt annet enn lett.

Når jeg ser ham får det meg til å tenke på hvor forskjellig denne turen til Colombia er fra den jeg tok i juli. Da var jeg så spent og optimistisk at jeg ikke fikk sove natta før jeg skulle reise, jeg fikk ikke sove i natt heller men av helt andre grunner.  Jeg ville ikke at noen skulle gå å legge seg fordi jeg ville ha familien min litt lengre, jeg hadde ikke hatt noe i mot en ekstra uke hjemme. Det er ikke det at jeg ikke trives i Colombia, for det gjør jeg virkelig. Den siste uken jeg var der i desember kunne jeg godt tenke meg og være lengre. Det er bare at jo lengre jeg kommer vekk fra Norge jo sterkere merker jeg at det river i røttene mine. Jeg ser litt av de tingene jeg går glipp av ved å være så langt vekke fra alle kjente og kjære.  Det var så ufattelig kjekt å være i Ulsteinvik sist helg sammen med Marianne og Siri. De er av de vennene jeg har der det ikke spiller noen rolle hvor lenge vi har hvert fra hverandre. Praten går like lett uansett. Heldigvis har jeg flere slike venner, som er de samme selv om jeg er borte mesteparten av tiden. ”Problemet” er at disse vennene nå er ferdige med utdanning og begynner å slå seg ned med hus og seriøse saker, og jeg er på ett helt annet stadium, tenk om vi går tomt for ting å snakke om? Jeg tror egentlig ikke at det vil skje men det er slike tanker som popper inn i hodet på en lang og kjedelig fly tur, rasjonelt sett tror jeg nok at min tid ville hvert bedre brukt på å se en film.

En annen ting jeg setter stor pris på er hvor godt vi har det i Norge og hvor trygt det er. Bare det at det er mulig å gå ute og snakke i mobiltelefon eller høre på musikk uten å bekymre seg for å bli ranet. Eller at jeg slipper å tenke før jeg snakker, det tar så lang tid, at alle skjønner det når jeg bruker ett uttrykk og at det er så mye rom å bevege seg på.  Både inne i hus og ute i naturen.  Jeg misstenker at en del nordmenn ikke har en fjern anelse om hvor privilegerte vi er, som har den levestandarden, den sikkerheten og den naturen vi tar for gitt. Jeg reiste fra Colombia i desember, da reise jeg fra ett land som var preget av de nylige naturkatastrofene forårsaket av den uvanlig lange regn tiden. Mange døde og utallige be gjort hjemløse. De satt da igjen med ingenting. Absolutt ingenting. Når jeg kom hjem til Norge herjet først Berit, så Cato og tilslutt Dagmar. Mange opplevde store skader på hus og eiendom. Men det var bare ting og alle var forsikret. Det finnes til og med ett statlig naturskade erstatnings fond.  For meg ble dette mer en vekker på hvor sårbare vi er i Norge fordi vi tar infrastrukturen for gitt. I Colombia går strømmen ”ofte”, men svært lite skjer fordi de er vant med det og har back-up. Telefon og alt annet er tilbake etter kort tid. Men til lags åt alle kan ingen gjerna:P

Nå er det tid for litt urelevente bilder fra mobilen.

Som dere ser var jeg på en vakker men ensom skitur på Ørskogfjellet. Hadde gangsperre i dagesvis etter på:P

De siste bildene er fra juledekorasjonene i Bogota før jeg dro:)

Dirty Dancing i Medellín

Aller først vil jeg starte innlegget med å beklage til alle jeg har lovd postkort. Det kommer ikke til å skje, det koster nemmelig over 100 NOK pr postkort!!!! Sorry Ingrid det blir ingen bursdags hilsen i år, kan heller sende 2 neste år:P

Så kan jeg fortelle litt om helga. Jeg og Nathalia dro til Colombias nest største by Medellín. Byen blir kallt den evige vårs by og det er ikke uten grunn; temperaturen er på behaglige 25 grader året rundt, med litt variasjoner så klart. På fredag når vi kom var en av disse variasjonene, når vi landet klokka 7 var det 17 grader men det tok seg raskt opp til 30:) Det føltes helt fantastisk å endelig få litt sol på kroppen. Jeg brukte dagen til å vimse litt rundt mens Nathalia var på kurs. På kvelden var vi på ett bryggeri, der vi fikk omvisning i produksjonsområdet. Jeg har nå lært mer om øl en jeg trodde fantes. bryggeriet hadde foresten en genial måte å unngå kunste glass og oppvask. Som en del av inngangspengene måtte vi betale et depositum på ca 15 kroner for glasset og vi fikk med 5 kuponger for øl. Så hver gang vi ville fylle på glasset, gikk vi til bardisken og sa hvilken av brygeriets 4 sorter vi ville ha og gav dem en kupong. De hadde forresten en som smakte kaffe og sjokolade, overraskende god;) Når vi skulle gå leverte vi tilbake glasset og fikk igjen de 15 kronene:) ergo minimalt med oppvask; 1 glass pr pers og ingen knuste glass fordi da hadde folk måttet kjøpt ett nytt.


Lørdagen startet med frokost på hotellet før Nathlia dro på kurset sitt og jeg fant bassenget på hotellet:) Etterhvert ble det litt overskyet så jeg spaserte litt i området og fant en nydelig park.

Park

Dette er ikke lekestativ men treningsaparat

Mer park

Så gikk jeg  til ett kjøpesenteret i nærheten og kjøpte 2 skjørt og en sommer topp:) vet ikke helt når jeg skal få brukt de, men kan vell brukes med tights. Lørdagskveld dro vi ut for å danse. Snakk om kultursjokk. Her i Colombia danser alle kjempe godt. Salsa, merengue og reageton er barnelærdom og pardansingen får Dirty Dancing til å virke anstendig. Viss jeg hadde hatt en kjæreste og han danset slik med en annen jente hadde det vert rett ut, men her er det akseptert. I motsetning til i Norge er det guttene som er flinkest til å danse, og du store min for noen bevegelser. Shimmy shimmy all the way:) Kjenner det fremdeles i hoftene etter tre dager på rad med dansing, men du så gøy!!! Virker forresten som at folk her går ut mer for å danse en for å drikke men det er bare sånn jeg har opplevd det til nå i "min" gjeng. Men det er skjeldnere å se dritafulle folk her en i Norge. Kan ha en sammengheng med at det er umulig å utføre den colombianske salsaen i beruset tilstand. I motsetning til den "vanlige" salsaen har de nemmelig fokus på de raske beinbevegelsene. Ikke noen for meg uten et rytnisk bein i kroppen, men det stopper meg ikke fra å prøve.

Lørdag var siste dag på kurset til Nathalia så søndag var sightseen dag. Vi dro først til et stort outlet kjøpesenter sør i byen hvor jeg kjøpte meg nye støvletter. Så dro vi til en liten gammel landsby midt i byen. For å komme opp dit måtte vi gå opp en kjempe bratt bakke.

Bakken opp

Nathalia på vei opp

Den lille landsbyen

Tannlegen

frisørsalongen

Legekontoret og butikken

Soverommet i et hus fra 1800 tallet

Kjøkkenet

Husene i koloni stil ble vanligvis bygd rundt en uteplass, så alle rommene ledet ut til denne plassen.

Legekontoret

Medellin rett før regnet

Stor innkommende regnsky

Torget i byen

Nathalia på torget

 Etter på tenkte vi at vi skulle stikke innom parque de las luzes men taxi sjåføren ville ikke slippe oss av for de eneste menneskene som var der var en stor ansamlig uteliggere. Men vi fikk i det miste sett den fra taxien. Taxisjåføren tok oss på en liten sightseeing tur men vi tok ingen bilder for det regnet slik at det var ikke vits å ta bilder gjennom ruta, så vi bestemte oss for å sjekke ut det siste shoppingsenteret i Medellín. Det var langt mer ekslusivt enn det vi hadde sett til da, med ganske dyre butikker som Armani, Guess etc men gøy å kikke litt. Vi spiste middag på en arepa restaurant men jeg ble ikke videre imponert, synes fremdeles arepa med ost er best, selv om jeg har prøvd mange forskjellige sorter. Det enkle er ofte det beste:)

På kjøpesenteret var det noen damer utkledd i lokale folklore drakter så jeg  gikk bort å spurte om jeg kunne ta bilde sammen med dem, mens Nathalia tok bilde av meg reiste en dame seg fra en benk i nærheten og begynte å springe, kun for å ta bilde av meg sammen med damene. Både jeg og nathalia holdt på å dø av latter. Rart med utlendiger ja:P

Dette ble en lang post med mange bilder, tror det er på tide å ta natta nå. Har ei prøve og en presentasjon i morgen og har hatt en presentasjon i dag og ei prøve på mandag. På tide med helg! Men ikke at helga blir noe bedre, har et essay neste uke og sikkert litt overraskelses quizer. Siste året i England blir som en dans på roser etter dette.