om å kjøpe solsikker

Sist torsdag tenkte jeg at jeg skulle gå av bussen litt før så jeg kunne kjøpe solsikkert av mannen som står ved den amerikanske ambasaden og selger blomster. Jeg gikk bort

Annka: God dag:) Hvor mye koster solsikkene?
Selger: God dag, mi reina (betyr min dronning, blir brukt som "love" i England eller "vennen" i Norge). Det koster 4000 for en og 10000 for 4
Annka: Jeg tar 4 da;)
*gir en 10000 lapp*
*selger gir Annka 4 solsikker
Annka: Tusen takk:)
.....og hun snur seg for å gå*
Selger: HEI, prinssesse, vent! Du skal ha igjen penger!

*selger gir Annka 4000*

*Annka forstår ingenting, utlendinger skal bli lurt, ikke få spesial pris*


10000 COP er 30 norske kroner forresten

Ting jeg liker i Colombia

1. Alle smiler, hele tiden Med tanke på historien og utfordringene Colombia har i fremtiden er jeg imponert over at alle er så positive. Tilsvarende tilstander i Norge hadde ført til kollektiv depresjon.
2. Svært billige skjerf
3. Det er mulig å ta taxi over alt uten at studentbudsjettet dør, det samme gjelder alle andre tjenester som vaskehjelp, manikyr etc.
4. Treningssenteret på campus. Det er helt nydelig og har alt jeg trenger
5. Isen på restauranten Crepes & Waffles. Om jeg kommer hjem til Norge og er på størrelse med et hus er dette grunnen.
6. Nyskjerrigheten alle har til utlendinger. Selv om det blir litt mye til tider er det kjekt å føle seg unik:)
7. Alt er åpent alltid, matbutikkene er åpne fra 7 til 10 og de fleste andre butikker fra 10 til 7-8 også på søndager. En kan også bestille alt på døren her på de fleste tidspunkt  når jeg skriver alt så mener jeg alt, matvarer, medisiner, lege, pizza, klær etc. Ett drømme land for folk med angorafobi.
8. Været, selv om vi nå er midt i regntiden og det er kaldt er det fremdeles svært skjelden mindre en 10 grader, og det regner kun periodevis og sola dukker frem nesten hver dag, om bare for en liten stund. Definitivt å foretrekke over været i England, hvor skyene ligger lavt fra oktober til mars.
9. Arequipe. Smaker som HaPå og kan brukes på alt her. Is med arequipe saus slår aldri feil.
10. Det enorme utvalget i ferske frukter og grønnsaker. Bananer rett fra jungelen som omtrent ikke koster en ting. Jeg elsker å prøve nye frukter, jeg liker ikke alle men har funnet mange jeg kommer til å savne når jeg flytter hjem.

Annka + Det Karibiske Hav = Kjærlighet Ved Første Blikk

Da kommer et sent innlegg om mine eventyr på ved den karibiske kysten. på tross av ferien har jeg rett og slett ikke hatt ork til å skrive ett innlegg pluss at jeg måtte få litt bilder fra Luci. Men i dag er overskuddet tilbake etter å ha sovet i 11 timer og våknet opp til en lang samtale med Marianne:)

Men ja, sist mandag reiste jeg ut til den karibiske kysten. Jeg reiste på ettermiddagen og sjekket vell inn på hotellet rundt 7, dumpet bagen på rommet og dro inn til byen for å møte Danillo og Luci for middag. Mens vi satt og spiste kom en gruppe dansere forbi. Jeg fikk faktisk filmet litt av den tradisjonelle dansen de danset, siden jeg faktisk husket kameraet mitt.

Resten av kvelden ble tilbrakt på muren som omringer det historiske senteret i Cartagena.

Tirsdag sto jeg tidlig opp for å ta turen ut til Playa Blanca på øya Baru. For å komme dit måtte vi ta en båt og vi ba taxisjåføren om å ta oss til kaia for båtene til Playa Blanca. Jeg misstenker at han ikke tok oss til hovedkaia men til kaia til en venn. Båten lå nemmelig i et fiskebåt område og vi betalte en del mer en forespeilet. Men siden vi ikke viste om andre alternativer, tok vi båten ut. Synet som møtte oss var ubeskrivelig, hvite strender så langt øyet kunne se og krystallklart turkist hav. Luci og Danilo leide ett skap for å sette fra seg sekkene, de reiste nemmelig rundt langs hele kysten i hele ferien. Så gikk vi for å finne oss en flekk med sand, men det var ikke lett, langs hele stranda var det folk som prøvde å selge oss telt, stoler eller mat. Det var rett og slett slitsomt. Når vi til slutt fikk lagt oss ned fikk vi bare så vidt ligge i fred, selgere kom opp til oss hele tiden og de tok ikke nei for et svar de bare forstatte. Noen damer begynte til og med å massere meg og Luci etter at vi hadde sagt at vi ikke var intereserte. Den eneste plassen vi fikk være i fred var i vannet mens vi snorklet. Eller for alt jeg vet kan det være at noen prøvde å selge oss ting der også men vi kunne ikke høre det fordi vi var under vann:P Skulle virkelig ønske jeg hadde ett undervannskamera så jeg kunne ta bilde av alle fiskene i korallrevene. Der var fisker i alle verdens farger og former. Helt fra bare en centimeter til ca 30cm. Noen svømte alene og andre i store stimer. Rundt klokka 4 dro de fleste turistene fra stranda og bare noen få backpackere ble igjen, de lokale dro tilbake til landsbyen og stranden ble ett fredlig paradis! Vi satte opp teltet like ved politistasjonen på stranda og de passet på sekkene mens vi dro til landsbyen for å spise middag hos en dama vi leide oppbevaring hos. Den eneste måten å komme dit på var på motorsykkel på den værste veien jeg noen gang her sett. Det var en sandvei med enorme innsjøer av vann, noen steder så dypt at det gruglet fra eksospotta, skulle ønske jeg hadde tatt ett bilde men jeg hadde nok med å klamre meg fast. Når vi kom frem så vi at landsbyen hadde langt fra den standarden vi var vant med. Der var ingen skikkelige gater, bare gjørmete veier men noe som kunne minne om grønt kloakkgress. Inne i huset var det rent men ingen super standard. De hadde ikke innlagt vann så for å skylle ned i do måtte vi fylle opp sisterna med ei bøtte. Men maten var god og barnebarna til Margarita synes det var kjempe kjekt å snakke med oss utlendinger. De flettet til og med håret mitt. Etter middag gikk turen tilbake til stranda, og der var det helt mørkt. Vi gikk ett stykke ned på stranda og møtte en gruppe backpackere fra Argentina og Tyskland, vi satt og snakket med dem til midnatt. Når vi gikk tilbake til teltet, hadde vi bare en lommelykt på deling og jeg gikk og kikket på stjernene, mitdvei skulle jeg til å ta ett skritt da jeg hørte att noe bevegde seg foran meg. Det viste seg at det var ei ku, ei DIGER sandfarga ku, med enorme horn. Heldigvis ungikk vi sammestøt men det var veldig nærme. Resten av natta lå jeg å hørte å kuene som gikk forbi teltet i halvsøvne. Så når klokka ble 6 sto jeg opp og gikk ut for å snorkle. Jeg hadde stranda og revet nesten helt for meg selv og siden ingen hadde forstyrret fiskene var det enda flere en dagen før. Etterhvert våknet de andre og vi spiste frokost på stranda før vi spurte politimennene om den beste måten å forlate øya. De sa at vi kunne få noen til å kjøre oss til fergekaia på andre siden av øya og ta ferga og så buss til Cartagena. Dette var billigere for 3 personer enn hva vi betalte per person på turen ut. Veien til fergekaia var litt bedre en den til landsbyen men periodevis støvete og gjørmete. Så vi så ikke ut når vi kom frem. Jeg satt på en sykkel med sekken til Luci og Luci og Danilo satt på en sykkel. Var forresten svært ubehagelig å sitte på med motorsykkel med sekk på ryggen, gjorde at jeg virklig måtte jobbe for å holde balansen, så magemusklene fikk virkelig trening.  Veien var så humpete at jeg var sikker på at nyrene mine kom til å løsne, men jeg tror de er der ennå.

Når vi kom frem til Cartagena spiste vi lunsj før Danilo og Luci tok bussen videre og jeg ruslet litt rundt i det historiske senteret i Cartagena. Det var den blandet opplevels, byen var fin men i motsettning til resten av hva jeg har sett av Colombia var menneskene her ødelagte av turisme. Alle ville selge noe og de som ikke ville selge noe kom med tilrop av ymse og diverse slag. Til tider føltes det som jeg vandret naken på ett bygningsområde, så jeg dro tilbake til hotellet etter noen timer. Når jeg fikk dusjet av meg støvet fra turen så jeg at jeg var solbrent på rumpa etter all snorklingen. Det var kun den som stakk opp og sjøvannet har tydligvis vasket av solkremmen.  Den kvelden spiste jeg middag alene, ikke bare at jeg spiste alene men jeg var den eneste personen i sushi restauranten på hotellet. Meget rar opplevelse. Heldigvis var det en tv der:)

Torsdags morgen våknet jeg opp uten en linse og med et super rødt øye. Det så ut som jeg hadde gått dagevis uten søvn, men kun på ene øye. Tror den måtte ha blitt irritert av alt støvet. Så etter å ha spist frokost, solte jeg meg ved bassenget på hotellet og ut på formiddagen dro jeg til byen for litt sightseeing, men med kun en linse var det litt slitsomt  men jeg fikk kjøpt garn så jeg kan strikke ullsokker til Marianne:) Rundt 3 begynte det og regne skikkelig så jeg returnerte til hotellet. Med alt regnet var det lite å finne på uten regnkler så jeg stå på tv resten av kvelden. Fredag var det tid for å returnere til Bogota, men først etter noen timer med soling ved bassenget:)

Denne uka har det ikkje skjedd stort. Spansken min tok veldig utbytte av reisingen siden jeg måtte snakke spansk hele tiden. Det føles som om jeg har hatt ett lite gjennombrudd:) Tirsdag hadde en gjeng av oss middag hos Luci, og alle lagde noe. Jeg lagde fiskesuppe, Luci og Leo lagde vegitabilske" kjøtt"boller i tomatsaus, Adrian lagde salat og Jeff lagde reinsdyrsbesj (oreoboller som ser ut som nettopp det). Vi hadde det kjempe koslig og Leo overnattet med meg siden hun bor langt utenfor byen. Onsdag var jeg så trøtt at i stedet for å være på universitetet og jobbe i den lange pausa jeg har midt på dagen så dro jeg hjem og sov middag i 4 timer. Før jeg dro tilbake til universitetet klokka 5. Fredag ruslet jeg rundt i ett område av Bogota jeg kun har vært i på kveldstid, Galerias. Om kvelden er det nemmelig et bar og restarant område men på dagtid er det mange små butikker der. Jeg hadde kjøpt for lite garn til sokkene i Cartagena men heldigvis fant jeg garn fra samme leverandør, i samme farge, fra samme parti i Galerias.Så næ er jeg ferdig med en sokk. På lørdag hadde koret til Uniandes konsert og siden Luci synger der tok jeg meg en tur. Jeg ble kjempe forsinket siden en av hovedveiene herifra til sentrum var stengt pga veiarbeid og jeg ble stående i traffikken i nesten en time. Men heldigvis hadde jeg en hyggelig og pratsom sjåfør. Nå er det lekser som står for tur.

Tre glade turister

Klokkeporten i Cartagena

Playa Blanca

Hule med massevis av flaggermus i, jeg gikk ikke inn siden flaggermus er den største bæreren av rabies

Playa Blanca

Meg og Danilo nyter roen på Playa Blanca om morg

Området rundt huset til Margarita, om du trykker på bildet så det blir stort vil du se at de bruker ei grein som strømstolpe

En stykk norsk turist blir flettet, frisøren min kommenterte at håret mitt var veldig flokete og at jeg måtte børste det mer

Den ene jenta fikk de Norske, Australianske og Brazilianske flaggene på gipsen. Regner med at hun ble kjempe populer på skolen dagen etter siden jeg fikk inntrykk av at utlendinger va skjelden vare i landsbyen.

Utsikt fra hotelrommet mitt

Båtturen ut.

Danilo på båttur

Dirty Dancing i Medellín

Aller først vil jeg starte innlegget med å beklage til alle jeg har lovd postkort. Det kommer ikke til å skje, det koster nemmelig over 100 NOK pr postkort!!!! Sorry Ingrid det blir ingen bursdags hilsen i år, kan heller sende 2 neste år:P

Så kan jeg fortelle litt om helga. Jeg og Nathalia dro til Colombias nest største by Medellín. Byen blir kallt den evige vårs by og det er ikke uten grunn; temperaturen er på behaglige 25 grader året rundt, med litt variasjoner så klart. På fredag når vi kom var en av disse variasjonene, når vi landet klokka 7 var det 17 grader men det tok seg raskt opp til 30:) Det føltes helt fantastisk å endelig få litt sol på kroppen. Jeg brukte dagen til å vimse litt rundt mens Nathalia var på kurs. På kvelden var vi på ett bryggeri, der vi fikk omvisning i produksjonsområdet. Jeg har nå lært mer om øl en jeg trodde fantes. bryggeriet hadde foresten en genial måte å unngå kunste glass og oppvask. Som en del av inngangspengene måtte vi betale et depositum på ca 15 kroner for glasset og vi fikk med 5 kuponger for øl. Så hver gang vi ville fylle på glasset, gikk vi til bardisken og sa hvilken av brygeriets 4 sorter vi ville ha og gav dem en kupong. De hadde forresten en som smakte kaffe og sjokolade, overraskende god;) Når vi skulle gå leverte vi tilbake glasset og fikk igjen de 15 kronene:) ergo minimalt med oppvask; 1 glass pr pers og ingen knuste glass fordi da hadde folk måttet kjøpt ett nytt.


Lørdagen startet med frokost på hotellet før Nathlia dro på kurset sitt og jeg fant bassenget på hotellet:) Etterhvert ble det litt overskyet så jeg spaserte litt i området og fant en nydelig park.

Park

Dette er ikke lekestativ men treningsaparat

Mer park

Så gikk jeg  til ett kjøpesenteret i nærheten og kjøpte 2 skjørt og en sommer topp:) vet ikke helt når jeg skal få brukt de, men kan vell brukes med tights. Lørdagskveld dro vi ut for å danse. Snakk om kultursjokk. Her i Colombia danser alle kjempe godt. Salsa, merengue og reageton er barnelærdom og pardansingen får Dirty Dancing til å virke anstendig. Viss jeg hadde hatt en kjæreste og han danset slik med en annen jente hadde det vert rett ut, men her er det akseptert. I motsetning til i Norge er det guttene som er flinkest til å danse, og du store min for noen bevegelser. Shimmy shimmy all the way:) Kjenner det fremdeles i hoftene etter tre dager på rad med dansing, men du så gøy!!! Virker forresten som at folk her går ut mer for å danse en for å drikke men det er bare sånn jeg har opplevd det til nå i "min" gjeng. Men det er skjeldnere å se dritafulle folk her en i Norge. Kan ha en sammengheng med at det er umulig å utføre den colombianske salsaen i beruset tilstand. I motsetning til den "vanlige" salsaen har de nemmelig fokus på de raske beinbevegelsene. Ikke noen for meg uten et rytnisk bein i kroppen, men det stopper meg ikke fra å prøve.

Lørdag var siste dag på kurset til Nathalia så søndag var sightseen dag. Vi dro først til et stort outlet kjøpesenter sør i byen hvor jeg kjøpte meg nye støvletter. Så dro vi til en liten gammel landsby midt i byen. For å komme opp dit måtte vi gå opp en kjempe bratt bakke.

Bakken opp

Nathalia på vei opp

Den lille landsbyen

Tannlegen

frisørsalongen

Legekontoret og butikken

Soverommet i et hus fra 1800 tallet

Kjøkkenet

Husene i koloni stil ble vanligvis bygd rundt en uteplass, så alle rommene ledet ut til denne plassen.

Legekontoret

Medellin rett før regnet

Stor innkommende regnsky

Torget i byen

Nathalia på torget

 Etter på tenkte vi at vi skulle stikke innom parque de las luzes men taxi sjåføren ville ikke slippe oss av for de eneste menneskene som var der var en stor ansamlig uteliggere. Men vi fikk i det miste sett den fra taxien. Taxisjåføren tok oss på en liten sightseeing tur men vi tok ingen bilder for det regnet slik at det var ikke vits å ta bilder gjennom ruta, så vi bestemte oss for å sjekke ut det siste shoppingsenteret i Medellín. Det var langt mer ekslusivt enn det vi hadde sett til da, med ganske dyre butikker som Armani, Guess etc men gøy å kikke litt. Vi spiste middag på en arepa restaurant men jeg ble ikke videre imponert, synes fremdeles arepa med ost er best, selv om jeg har prøvd mange forskjellige sorter. Det enkle er ofte det beste:)

På kjøpesenteret var det noen damer utkledd i lokale folklore drakter så jeg  gikk bort å spurte om jeg kunne ta bilde sammen med dem, mens Nathalia tok bilde av meg reiste en dame seg fra en benk i nærheten og begynte å springe, kun for å ta bilde av meg sammen med damene. Både jeg og nathalia holdt på å dø av latter. Rart med utlendiger ja:P

Dette ble en lang post med mange bilder, tror det er på tide å ta natta nå. Har ei prøve og en presentasjon i morgen og har hatt en presentasjon i dag og ei prøve på mandag. På tide med helg! Men ikke at helga blir noe bedre, har et essay neste uke og sikkert litt overraskelses quizer. Siste året i England blir som en dans på roser etter dette.